Har forvaltningen mistet vett og forstand?
Samtidig som vi i Kristiansand har snakket om 2500 fattige barn i kommunen i mange år, utfolder det seg en skandale i trygdesystemet. Kommunal Rapport kaller det – med rette – systemkollaps og justismord.
Rettsstaten Norge har antagelig dømt minst 78 mennesker på feilaktig grunnlag. Setteriksadvokat Henry John Maeland melder i et brev til arbeidsminister Anniken Hauglie at minst 2400 mennesker har blitt rammet av Nav-skandalen. Dette er mennesker som ikke har fått det de har krav på og som har blitt straffet uten å ha gjort noe galt.
Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon har blitt pekt på som årsaker til at deler av trygdesystemet har kortsluttet. Utviklingen i det norske trygdesystemet har gjort det vanskeligere og vanskeligere å vaere fattig. Det er om å gjøre å komme seg opp av rullestolene, ut av kreften og sørge for å arve litt.
En desperat melding fra profilen «selvsagt» på Twitter sier klart ifra:
«Jeg blir egentlig litt forbanna av alle de fine ordene fra landets ledere om å tørre å si ifra når man sliter. Drit i fine ord; lag et helsevesen som tar vare på psykisk syke! Få ned ventetida hos psykologer og tilpass NAV til de som sliter. Å måtte navigere gjennom NAVS jungel, vente i kø på å få søknaden godkjent, vente i evigheter på at henvisning fra fastlege fører til noe, leve på fattigdomsgrensa mens man prøver å se lyst på livet – det er det som dreper. Ikke at folk ikke tør å si ifra. Jeg kan se og passe på vennene mine 24/7, men jeg kan ikke forsørge dem. Jeg kan ikke vaere psykologen deres. Jeg kan ikke skrive ut medisiner til dem. Jeg kan ikke lovverket slik at de ikke mister jobben i prosessen.»
2500 barn i Kristiansand lever i familier med vedvarende lavinntekt. Et annet og litt finere ord enn fattigdom. Disse lever i familier der det å søke penger er en stor del av livet. Oppsøke saksbehandlere i NAV, finne en printer, time hos fastlege, vente på spesialist, søke bostøtte, søke om penger til ny vaskemaskin, ringe fotballklubben og høre om de har ordninger for fattige, søke penger til tannregulering. Søke om ettergivelse av studielån. Hva når forsørger er syk? Når nettverket rundt er svakt? Hvor er sikkerhetsnettet da?
Fattigdomsfeller overalt. Forbrukslån. Desperasjon. Fremtidsfrykt. Det er vanskelig å planlegge når man ikke vet om man har råd til å betale husleie neste måned – langt mindre om ett år. 200 jobbsøknader og ingen jobb. Slikt gjør noe med selvverdet. Selvfølelsen. Selvtilliten.
NAV vet ikke hvor mange totalt som vil miste AAP i år, men de ferskeste tallene, fra 2018, viste en rekord på 68 723 mennesker. Året som kommer vil legge tyngre byrder på dem som har minst, da er det vår plikt å demme opp for ulykken. Hvis ikke vi folkevalgte er her for dem som trenger oss mest, har vi ingenting i posisjon å gjøre.
Her trengs en dugnad. Og en oppvask. En stor en.