En flaske Kilimanjaro

Jes 55:1-5

Når jeg leser disse ordene i Jes 55: «Kom alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger», så bringes jeg noen år tilbake i tid. Til en vinterferie på det afrikanske slettelandet rundt Haydom i Tanzania. Vi sitter i en kø av landcruisere. Følger støvskyen etter bilen foran. På vei ned i den store Rift Valley som løper tvers over det afrikanske kontinentet fra nord til sør. Det er knapt med tid, vi skal ned og besøke Hadzabe-folket. En stamme som har levd i og av dette landskapet i uminnelige tider, men som nå er i ferd med å forsvinne. De er avhengige av jakt og det de finner i naturen, og deres levesett fortrenges av andre stammers kvegdrift og jordbruk og sivilisasjonens forbannelser, som brennevin og andre ting. Det er slutten på tørketida, det er varmt og knusktørt.

Plutselig stopper kolonnen med biler og vi lurer på hva som skjer. Er det noe galt? Jeg benytter anledningen til å ta et bilde av en fattig, liten gutt i veikanten. Han står der med en kjepp i hånda, passer noen få magre kyr. Da er det at jeg får oppleve et vakkert lite øyeblikk utenfor bilvinduet. Et øyeblikk som har brent seg fant på netthinnen. En av våre tanzanianske sjåfører har hoppet ut og kommer gående bort til den noe skeptiske guttungen. Han bøyer seg ned, smiler vennlig, prater litt med ham, klapper ham på hodet og gir ham en flaske Kilimanjaro kildevann. Deretter vender han tilbake til bilen son, og så fortsetter vi vår ferd ned i dalen. For å se naermere på hvordan hadzabe-ene lever, og få overlevert noen sekker med mais. Det er smått med mat nå, før nye avlinger forhåpentligvis kan høstes. Et lite øyeblikk av medmenneskelighet langs veien. Verdt å stoppe en hel kolonne med biler for. Og jeg ber: Må Gud gi meg noe av det samme blikket for menneskene i veikanten!