Fædrelandsvennen

Lyset er på vei tilbake. Det er god grunn til å juble!

Visste du at våren er i gang så snart jula er slutt? Gjerne før også, egentlig.

- MARI HORVE REITE Mari er journalist i Faedreland­svennen. Hun blogger om det å dyrke sin egen mat og veien mot et grønnere familieliv.

Jeg er et vår-menneske.

Vår-mennesker jubler noe veldig straks jula er over, for det betyr at det blir lysere. Hvor mye? Det er en viktig grunn til å ha papiravisa nå til dags. Der står det nemlig når sola står opp framover. Det går seint, men det viktigste er at det går rett vei.

Du tenker kanskje at vi er midtvinter­s. At snøen ennå ikke har kommet, at skisesonge­n venter. Jeg tenker bare på krokus, snøklokker og juleroser, som er på god vei til å bryte opp av jorda. Mot lyset. Snø eller ikke snø.

Jeg har kjøpt jord. For hos meg begynner altså våren nå. Jeg sår. I månedene framover, blir dette mye av livet mitt. Hva som skal i jorda når.

I januar sår jeg kjempeverb­ena (fantastisk­e blomster), chili, paprika og kanskje aubergine.

Alt dette trenger lang tid på å bli klart. Vil du ha chili sommeren og høsten 2020, må du begynne å tenke på det.

Men jeg vil ha mye mer. Jeg vil ha tidlig salat. Tidlige gulrøtter. Spinat. Sommerblom­ster. Stauder. Våren har tatt tak i meg, og den er nesten altoppsluk­ende.

I hele høst har jeg kjøpt inn tulipanløk­er og andre løker på salg. Men så tok mine egne bihuler knock-out på meg. Dermed ble det romjuls-løksetting på meg. Det blir det egentlig nokså ofte, for det er alltid et eller annet som gjør at de der løkene ikke kommer i jorda.

Det går helt fint likevel. Jeg sikrer både meg, biene og humlene blomsterpr­akt veldig tidlig, til en billig penge. Hvert år. I år har jeg en skråning med nydyrket mark. Det går ganske mye løk per kvadratmet­er, om man er god på å tettpakke. Det er jeg. Som vanlig når jeg gjør ting, går det fort. Ellers går det ikke.

Istendenfo­r å grave hull til løkene, pleier jeg å slenge dem ut i bedet og tømme ei spade jord oppå. Pluss litt kvist, kvast og blader på toppen. Da får beda litt påfyll av både jord og naering før neste sesong. Og jeg får blomster.

Jeg har sådd forskjelli­ge ting inne i vinter. I kjelleren har jeg dyrkingsly­s og varmematte. Strengt tatt trenger du bare lys. Gjerne et billig lysstoffrø­r, men det finnes egne plantelys. Ei varmematte er kjekt å ha, for det får frøene til å spire fortere. Men har du et bad med varmekable­r, virker det også veldig fint. Da må du bare passe på å flytte dem i lyset straks de spirer.

Lyset ute er fortsatt for lite til å ha fine planter i vinduskarm­en uten ekstralys. Men diverse spirer som du spiser like etter at de har kommet opp, går veldig fint. Du kan for eksempel så erterskudd. Det er en kjekk ting for ungene, for frøene er store (du kjøper rett og slett tørka gule eller grønne erter) og de spirer fort. Skuddene er dessuten veldig fine å se på. De smaker litt som sukkererte­r. Ungene elsker dem.

Du kan ha skuddene som spiselig pynt til middagen, i salaten eller på brødskiva. Jeg liker dem best i en blandet salat. Ungene spiser dem som de er. Når du har klippet dem ned én gang, er det bare å vanne og vente igjen. De kommer opp en gang eller to til. Etter det, kan du så nye. Da er det i tillegg blitt lysere, så muligheten­e er mye større for inne-avling.

En del spede planter tåler frost godt. Så det kan du gjerne så nå. Spinat og ruccola, for eksempel, er supre saker å få i jorda nå. Når lyset og varmen kommer, vil de spire og du kan høste rekordtidl­ig.

Er ikke det bare helt fantastisk?

Les tidligere innlegg på fvn.no/aktuelt

 ??  ??
 ??  ?? En liten vinduskarm-hage er fint å ha om vinteren. Her har jeg stiklinger av tomater og pelargonia. De vokser ikke noe saerlig, men får røtter. Snart setter jeg dem i jord, og jeg får tidlige planter.
En liten vinduskarm-hage er fint å ha om vinteren. Her har jeg stiklinger av tomater og pelargonia. De vokser ikke noe saerlig, men får røtter. Snart setter jeg dem i jord, og jeg får tidlige planter.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway