Yngstemann viser vei
Østerrikes regjering proklamerer klimanøytralitet innen 2040. Den blågrønne konstellasjonen vekker oppsikt, men fremover vil vi se konservative og grønne samarbeide i flere land.
Vi har fått det beste fra begge verdener», uttalte Sebastian Kurz (33) på nyåret. Som leder av det konservative folkepartiet (ÖVP) formet han sin andre regjering, nå sammen med Die Grünen. Kurz blir ikke kalt wunderwuzzi – vindunderbarn – uten grunn. I 2017 ble han verdens yngste statsleder, i en alder av bare 31 år. Den gang ble et sterkt valgresultat tronet med regjeringsmakt, men med det høyrepopulistiske FPÖ på slep. Med flyktningkrisen i bakhodet, stemte mange østerrikere på FPÖ og Kurz, som begge lovet innstramminger.
Det første året i regjeringen gikk overraskende knirkefritt. Kurz´ strategi, der han ville styrke eget parti og svekke populistene, fungerte. En skandalevideo endte det 17 måneder lange samarbeidet. Den tidligere viseforbundskansleren Heinz-christian Strache (FPÖ) var filmet mens han tilbød en russisk milliardaer lukrative offentlige kontrakter i bytte mot politisk pengestøtte. Strache trakk seg, men da Kurz i tillegg sparket FPÖS innenriksminister, fikk høyrepopulistene nok. Kansleren ble etterhvert felt av et mistillitsforslag som også FPÖ støttet. H eldigvis skjønte velgerne tegningen. Ved nyvalget i høst gikk Kurz og de konservative frem, til 37 prosent, mens FPÖ falt fra 26 prosent til 16. Østerrikske velgere viste sin bekymring for klimautfordringene, og på valgnatten fikk De Grønne 14 prosent. Etter harde forhandlinger, presenterte partilederne Kurz og Werner Kogler (58) en felles plattform på nyåret.
Kurz’ fornyede tillit kunne knapt endt med en mer annerledes samarbeidspartner. Plattformen er blant de mest klimaambisiøse i Europa, og det er varslet grønne endringer i skattesystemet. I tillegg skal det vedtas en ny offentlighetslov for økt innsyn, samt rydde opp i landets tvilsomme lovgivning for partifinansiering. Den nye konstellasjon gir ÖVP ti ministerposter og De grønne fire.
Europas grønne partier er i storform om dagen, og er i posisjon i Sverige, Finland, Litauen og Luxembourg. Flere sosialdemokratiske valgnederlag de siste årene gjør at vi vil se flere blågrønne konstellasjoner fremover. Nå følger tyske aviser og partier det blågrønnes prosjektet i Wien med argusøyne. Årsaken er meningsmålingene som viser De Grønne som nest største parti. Nylige målinger viser at der er dobbelt så store som sosialdemokratene – deres tidligere regjeringspartner fra 19982005. I både Tyskland og Østerrike har forholdet mellom grønne og konservative modnet gjennom regionale og lokale samarbeid. Det borger for nok en blågrønn konstellasjon. Annegret Kramp-karrenbauer, som har overtatt som leder for kristendemokratene etter Angela Merkel, kan måtte henvende seg til Die Grünen for å finne en samarbeidspartner etter valget i 2021. T renden er klar: Høyre-partiene blir grønnere, mens stadig mer pragmatiske miljøpartier klargjøres for regjeringsmakt. Selv om det er åpenbare forskjeller, enes partiene om liberale verdier, internasjonalt samarbeid og er ofte samstemte i Eu-spørsmålet. Viktigst er likevel synet på naeringslivet som nøkkelen for å løse klimautfordringene.
Og akkurat i dette spørsmålet har MDGS europeiske søsterpartiene kommet lengre enn sin norske utgave. I Østerrike har de konservative bestandig vaert naeringslivets parti – i likhet med Høyre i Norge – men når Kurz og Kogler nå skal styre sammen, er det et tegn i tiden.
For både grønne og konservative skjønner hvor veien går. Fremtidige samarbeid er uunngåelig grunnet velgerpreferanser og -oppslutning, men også fordi likhetene blir flere. Selv om velgerpreferanse kan svinge fort, blir nordmenn grønnere. Mens innvandring var viktigste sak under stortingsvalget i 2017, troner klima nå på topp, ifølge en Kantarmåling. SSBS valgundersøkelse for 2017 viser at norske velgere mener Høyre (19 %) og MDG (14 %) er partiene med best miljøpolitikk. Da må man heller ikke glemme at MDG gjorde det svaert godt i tradisjonelt borgerlige bydeler i Oslo under lokalvalget i september.
Derfor er det bevegelser i Høyre, og både Oslo-partiet og stortingsrepresentanter har ønsket lokale samarbeid. Nasjonalt har signalene naturligvis ikke kommet – Høyre sitter tross alt i regjering i dag. Likevel kan saker som utenlandskabler, fornybarsatsinger, økte midler til teknologiutvikling og naeringslivet rolle gjøre et blågrønt alternativ fruktbart. I dag er utslippskutt like mye en vinnersak for høyresiden som for venstresiden. Hvis Høyre og MDG enes om at veien til lavutslippssamfunnet går gjennom grønn vekst – og et fritt marked – er man på god vei. Nøkkelen til veksten er jo å eliminere ressurssløsing – ikke verdiskaping, som Mdg-representanter har påpekt i Minerva. Mens MDG laerer av sine europeiske søsterpartier, får vi se hvilke resultater østerrikerne skaper.
Verdens yngste statsleder mener neppe det finnes noe mer konservativt enn å bevare kloden.
E Flere sosialdemokratiske valgnederlag de siste årene gjør at vi vil se flere blågrønne konstellasjoner fremover.