Haagen Poppes spagat
I en kommentar i lørdagens utgave av Faedrelandsvennen finner Haagen Poppe det for godt å anklage meg for antisemittisme, høyreekstremisme og Holocaustfornektelser.
Intet mindre. Han gjør dette på en saerdeles feig og utspekulert måte.
Han unnlater riktignok å nevne meg ved navn, men jeg blir oppringt av Faedrelandsvennens journalist to dager senere for en kommentar. Det er derfor åpenbart at redaksjonen har fått navnet av Poppe.
Faedrelandsvennen har åpenbart ingen skrupler med å trykke disse påstandene uten å gi mulighet for samtidig imøtegåelse, i strid med Vaer Varsomplakaten. Dem om det, den politiske vinden som fortsatt blåser gjennom denne redaksjonen etter Holmer-hovens kulturrevolusjon gjør at man ikke burde vaere overrasket.
Maken til overtramp skal man imidlertid lete lenge etter. At han kaller meg en «ledende person i organisasjonslivet» for jeg ta som smiger, men jeg har altså ingen fremtredende verv, verken faglig eller politisk, så også her maler han med bred pensel.
Jeg har heller ikke ytret meg på vegne av noen andre enn meg selv, men Poppe og Faedrelandsvennen velger likevel å gjøre et poeng ut av hvem min arbeidsgiver er. Muligens de reelle motivene til dem begge ligger begravet her et sted?
Jeg har blitt beskyldt for mye rart i mitt liv, men at jeg skulle tilhøre den fløyen av det politiske landskapet er det ingen som til nå har klart å koke i hop, muligens fordi det er like absurd som Poppes kortslutninger. Poppes angrep på meg er problematisk på flere måter, men mest av alt forteller det en historie om en kynisk og feig politiker som åpenbart ikke skyr noen midler for å fremme egen agenda, hva nå den måtte vaere.
Man kan selvsagt spekulere på det, men la meg ta for meg Poppes fremgangsmåte: Meget beleilig har han slettet mine kommentarer på Facebook for så gjengi dem i kommentaren, ikke i kontekst, og ikke med mine ord. Han bruker sine formuleringer for å tillegge meg meninger jeg ikke har og trekker (kort)slutninger som altså blir stående uimotsagt fordi verken Faedrelandsvennen eller Poppe har anstendighet til å la meg komme til orde.
Han henviser til IHRA og den «definisjonen» de har valgt av antisemittisme. Selv om han riktignok bruker begrepet «ikke-juridisk bindende» om denne «definisjonen», unnlater han behendig å nevne at nettopp dette dokumentet er kraftig kritisert av rekke forskere på feltet. En av medforfatterne, Kenneth Stern, selv jøde, er blant de kraftigste kritikerne til å blande kritikk av Israel inn i definisjonen av antisemittisme. Han har f.eks. uttalt (fritt oversatt fra engelsk): «Tenk dere en [tilsvarende] definisjon laget for palestinere. Hvis «Det å nekte jødiske folk retten til selvbestemmelse, og nekte Israel å eksistere» er antisemittisme, vil ikke da det å «nekte palestinerne rett til selvbestemmelse og Palestinas rett til å eksistere» vaere anti-palestinsk?» Han hevder altså at selv det å nekte å anerkjenne Israels rett til å eksistere ikke kan defineres som antisemittisk i seg selv. For øvrig nok en løgn fra Poppes side er at jeg skal ha ytret meg i den retning.
Poppe velger altså bevisst å legge en tolkning av antisemittisme han vet er høyst tvilsom til grunn for å putte meg i bås med høyreekstreme, samtidig som han forsøker å fremstå som en brobygger som bare prøver å få en balansert debatt. Jeg har ikke på noe tidspunkt i denne debatten snakket om jøder, og antisemittisme handler altså om hat mot jøder, men har konsekvent snakket om det staten Israel bedriver.
Poppe rir minst to hester her, og det er et påfallende paradoks at han i overskriften på sin kommentar hevder at kritikk av Israel ikke er antisemittisme, for så å konkludere med at det er det. Mulig Poppes mange hatter blir for mye for ham, men da bør han kanskje gi fra seg en eller to av dem.
Poppe har tydeligvis startet spurvejakten, og tatt frem stort skyts. Han skyter imidlertid med løskrutt, og selv om det smeller godt, kunne han nok med fordel brukt litt finere kaliber og brukt tilgjengelige siktemidler så hadde jeg hatt respekt for det.
Løgner og bakholdsangrep er ikke en person med Poppes maktbase verdig, og etterlater et inntrykk av en person med lite å fare med. Men det å selge verdighet og redelighet i bytte mot oppmerksomhet og fast kommentarplass i Faedrelandsvennen er åpenbart et godt bytte for Poppe.
Fint skal det vaere, om så halve rompa er bar.
❞ Maken til overtramp skal man imidlertid lete lenge etter.