Bør vi boikotte folk vi er uenige med?

Studentene bør ikke møte det de mener er et intolerant livssyn med intoleranse.

Debatten som studentene ved UIA har dratt i gang er interessant. Og problematisk: Er boikott veien å gå i et samfunn hvor det eneste sikre er at vi blir mer og mer ulike – og trenger mer og mer respekt for hverandre?

Et viktig hensyn er at studentene skal føle seg vel. Det er et selvsagt mål i alle sammenhenger. Men bør det også vaere et mål at studenter kan forholde seg til ulike holdninger og meninger i et liberalt samfunn? Bør dette kanskje vaere saerlig viktig i et samfunn hvor sosiale medier, med innebygde ekkokamre, spiller en stadig viktigere rolle? Og bør dette kanskje også vaere en naturlig konsekvens av at det offentlige selv i flere tiår har understreket at et flerkulturelt samfunn er av det gode?

Hvis man først åpner for dette konkrete tiltaket; å boikotte leverandører som driver sin virksomhet innenfor norsk lov, som leier ut lokaler som ikke har noen religiøse uttrykk, men hvor innehaveren har holdninger man er uenige i: Hvem skal definere hva som er ok å mene?

Akkurat her er det også litt vanskelig å følge med på hva som er studentenes egentlige argumentasjon. Studentparlamentet har etter det jeg kan forstå vedtatt at universitetet ikke skal støtte noen livssynsorganisasjoner økonomisk. Men lederne deres argumenterer med at det er Filadelfias holdning til homofilt samliv som gjør det problematisk for UIA å leie lokaler i Q42. Hvis det er Filadelfia som er problemet; vil det da vaere ok å leie bygg fra mer liberale menigheter? Hvor liberale bør de eventuelt vaere?

Og hvis det er livsynsorganisasjoner som sådan som skal boikottes; er det uproblematisk at et statlig universitet skal boikotte for eksempel Den norske kirke, som ifølge den samme statens grunnlov er Norges folkekirke? Og er det i så fall bare religiøse samfunns bygg som skal boikottes? Hva hvis noen studenter ikke føler seg vel i lokaler som leies ut av andre typer aktører? Ifølge magasinet fri fagbevegelse ble resultatet av lønnsoppgjøret i hotellkjeden Choice en økning på 15 øre i timen for de hotellansatte i høst, mens innehaver Petter Stordalen selv har tatt ut 285 millioner kroner i utbytte. Er det ok for alle å leie lokaler der?

Eller er det søkt? Kanskje. Men studentenes initiativ kan oppfattes som det samme. Og det kan føre med seg konsekvenser som også studentene bør stille spørsmål ved. Som når leder av Studentorganisasjonen, Benedicte Nordlie, på et debattmøte nylig fikk spørsmål fra Paul Leer-salvesen om studentene også ville motsette seg at UIA kjøpte inn tjenester fra et renholdsfirma eid av muslimer. Og svarte: «Hvis det er noen studenter som tenker at vi ikke kan ha muslimske renholdere, så står de fritt til å sende det inn til oss». Forhåpentligvis

var det også blant studentene noen som hoppet i stolen over det svaret.

Hele problemstillingen burde vaert avfeid. Men den er et eksempel på hva slags type spørsmål som følger i forlengelsen av studentenes initiativ.