Etter krisen
Økt selvforsyning kan vaere vel og bra på enkelte områder. Men globaliseringen har tjent Norge – og verden.
Allerede før vi ser en ende på koronakrisen har diskusjoner startet om behov for økt selvforsyning i Norge. Argumentet er at pandemien viser hvor sårbare vi er når forsyninger fra utlandet kan stå i fare.
Dette er naturlige debatter. Og på enkelte områder er det åpenbart at bedre beredskap tilsier økt produksjon, om ikke nødvendigvis i vårt eget land, så i alle fall i våre naerområder. Europa bør for eksempel samarbeide om produksjon av grunnleggende viktige medisiner og medisinsk utstyr.
En diskusjon om økt selvforsyning etter koronakrisen bør ikke ende opp med økt proteksjonisme.
Et annet område som diskuteres er matproduksjon. Enkelte synes å forsøke å skape et bilde av Norge som et lite land helt overlatt til hva som til enhver tid finnes av tilgjengelige matvarer på verdensmarkedet. Det er ikke riktig. Selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent målt i kalorier. Men som matminister Olaug Bollestad (KRF) påpeker i en kronikk i dagens avis er Norge så å si selvforsynt med både kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter og med grove grønnsaker som kål og kålrot. Hun viser også til at 60 prosent av matkornet i norske brød i vinter er produsert her til lands. Til sammenlikning var denne andelen korn i 1970 lik null.
Hvis man bruker begrepet dekningsgrad, det vil si mat produsert i et land målt opp mot samlet energiforbruk, er andelen for Norge 80 prosent, iberegnet all fisken som eksporteres. Og nettopp dette siste er et viktig poeng. Mat er også en handelsvare, og slik bør det fortsatt vaere. Det bidrar både til viktige inntekter for fattige land som produserer mye matvarer, og det bidrar – tross mange former for handelshindringer – til billigere mat i den rike del av verden.
Alt dette er også del av et større bilde, der handelen har vaert en viktig driver i den økende globaliseringen. Denne har åpenbart også negative konsekvenser. Men den har bidratt til å løfte svaert mange mennesker ut av fattigdom. Og den har bidratt til betydelig økt levestandard i vår del av verden, ikke minst i et land som er så avhengig av handel som Norge.
En diskusjon om økt selvforsyning etter koronakrisen bør ikke ende opp med økt proteksjonisme.