Alt som blir tilbakeholdt bidrar til større usikkerhet.
Tidligere overlege og klinikksjef Pål Friis, kritiserer Sørlandet sykehus for å vaere alt for tilbakeholdne med å gi informasjon om pasienter de behandler under korona-epidemien. Ledelsen ved sykehuset er ikke enig.
Sørlandet sykehus har i motsetning til både Kristiansand kommune og andre sykehus, vaert svaert tilbakeholdne med å gi informasjon om pasienter de behandler under korona-epidemien.
– Jeg synes vi burde få vite hvor pasienter er innlagt, om de er i Kristiansand, Flekkefjord eller Arendal, hvor mange av dem er på respirator, hvilken aldersklasse de er i og hvordan det går med dem, sier lege Paal Friis til Faedrelandsvennen.
Den tidligere overlegen og klinikksjefen ved Sørlandet sykehus mener det er svaert viktig at sykehuset informerer befolkningen i denne perioden. Derfor har han i et leserinnlegg til avisen kommet med til dels krass kritikk mot sykehusets informasjonspolitikk.
– SIKKERT VELMENT
Hvorfor Sørlandet sykehus er så tilbakeholdne, er han ikke sikker på.
– Det er sikkert velment. Man tenker sikkert på hensyn til taushetsplikt og mulig identifikasjon av pasienter, sier Friis.
– Men de opplysningene jeg etterspør, er milevidt fra å kunne bidra til identifikasjon av pasienter. Opplysninger om pasienter er førti eller åtti år, om de har kommet seg av sykdommen er ikke i naerheten av brudd på taushetsplikten.
OVERRASKET OVER KRITIKKEN
– I utgangspunktet blir jeg litt overrasket, sier kommunikasjonsdirektør ved Sørlandet sykehus, Signy Svendsen.
– Vi er relativt åpne og tilgjengelige med informasjon, og vi har gått ut med det vi kan gå ut med til enhver tid.
Svendsen mener sykehuset har vaert opptatt av å trygge befolkningen ved å informere om hvordan sykehuset planlegger og rigger for å ta imot en større bølge korona-pasienter.
– Vi er også åpne på de utfordringene vi møter, og har ikke lagt skjul på noe, sier hun.
– Vi forteller ikke mer om pasientene, ettersom vi har policy på å ikke gjøre det. Når vi har inneliggende pasienter, gjelder taushetsplikten. Vi vil ikke risikere at de kan identifiseres ved at folk legger samme to og to.
Svendsen understreker at sykehuset rapporterer om koronapasienter er under eller over 50 år, hvor mange i hver kommune som er smittet, hvor mange som er testet, og hvor mange ansatte som er i karantene.
– Det eneste vi ikke har rapportert på, er der vi kunne risikere å identifisere pasienter. Jeg skjønner ikke påstanden om at folk blir tryggere av å vite om folk ligger i Flekkefjord eller Arendal, sier Svendsen.
Hun mener det viktigste for befolkningen er å vite at sykehuset gjør det de kan for å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.
– Folk trenger ikke alder og kjønn på pasientene. Der er vi bare litt uenige med Friis i hva som er viktig for befolkningen å vite, avslutter Svendsen.
– SE PÅ KOMMUNEN
Friis som i dag er pensjonist og jobber som sykehjemslege, mener sykehuset bør se til Kristiansand kommune som har vaert åpne om hvem som er smittet og hvor det har skjedd.
– Se på kommunen. Når vi fikk smitte på sykehjem, fikk vi straks vite hvor og hvor mange som er smittet. Vi fikk også vite på hvilke sykehjem, og om de døde. Kommunen forteller i tillegg om tiltak for smittesporing, sier Friis.
– Det er jo ikke brudd på taushetsplikten, tvert imot. Faktakunnskap øker tryggheten for dem som har sine kjaere på sykehjem og ikke får besøkt dem.
Den tidligere overlegen tror ikke at sykehuset har misforstått taushetsplikten, men bare er overforsiktige.
– Man er så veldig på den sikre siden at man glemmer at man også har ansvar for å informere, sier han.
– Med så mye usikkerhet i befolkningen er alt som gis av riktig informasjon av det gode. Alt som blir tilbakeholdt bidrar til større usikkerhet, derfor må man gå så langt man kan for å gi faktisk informasjon om hva som skjer i vårt lokalmiljø. Det vil minske usikkerheten.
I perioden 2009 til 2013 herjet svineinfluensaen landet. Den gang jobbet Friis selv på Sørlandet sykehus. Også da var informasjonsbehovet i befolkningen umettelig.
– Da vi hadde svineinfluensaen, la vi veldig stor vekt på det kravet folk har til informasjon. Vi kom aldri i noen situasjon hvor vi følte at vi brøt taushetsplikten, det er masse å gå på før vi kommer dit, sier han.
– Men den gang hadde vi verken fagdirektør eller kommunikasjonsdirektør og langt fra så mange informasjonsarbeidere, føyer han til.
Friis tror ikke han får bråk med Sørlandet sykehus for kritikken han kommer med.
– Nei, det fører bare til at de tar til fornuften, sier han med ettertrykk.
– Tror du de kommer til å høre på deg?
– Ja, jeg tror det. De kommer sikkert til å ta dette som et godt råd.