EU og korona
En til tider bitter strid om euro-obligasjoner skiller Sør-europa fra Tyskland og Nederland, akkurat som under finanskrisen i 2008.
Plutselig står Europa der igjen. Tolv år etter finanskrisens start setter koronaepidemien igjen fellesskapets indre samholdskraft på en alvorlig prøve. Som i kriseårene etter 2008 knaker det også nå voldsomt. Igjen er det en rekke søreuropeiske økonomier som er i ferd med å knekke, og igjen føler de seg latt i stikken.
Og det gjør de rett i, mener den tyske økonomen Heiner Flassbeck, som tidligere har hatt en høy stilling det tyske finansdepartementet. For akkurat som under finanskrisen har gruppen av land som i Brussel omtales som «de sparsommelige» vansker med å innse krisens alvor, hevder han.
– Tyskerne nekter fortsatt å snakke åpent og tydelig om hva som står på spill. Det samme med nederlenderne og et par nordiske land, sier Heiner Flassbeck.
Akkurat som den gang er lufta over Europa full av sterke følelser, gammelt nag og alvorstunge prognoser om euroens mulige sammenbrudd.
– Om renta i Italia eksploderer, er eurosonen død, sier Flassbeck.
"ARROGANSE" VS "UTEN MUSKLER"
I Italia, hvor over ti tusen mennesker har mistet livet på grunn av epidemien, verserer en populaer video med komikeren og skuespilleren Tullio Solenghi, som snakker om «arrogante» tyskere som har forårsaket to verdenskriger og fortsatt «føler seg som en overlegen rase». Og Portugals statsminister, Antonio Costa, snakket om en «tilbakevendende smålighet som truer EUS fremtid» da Nederlands finansminister, Wopke Hoekstra, undret seg over hvorfor enkelte land ikke hadde de finanspolitiske musklene som trengs for å motstå en krise.
Som den gang har idéen om euro-obligasjoner også nå blitt det symbolske omdreiningspunktet for et delt Europa. Idéen er at eurosonen samlet kan utstede obligasjoner som kan betale for å gjenreise de europeiske økonomiene etter krisen. Obligasjonene skal ha sterke økonomier som den tyske i ryggen, og derfor vaere langt sterkere enn en italiensk statsobligasjon. Dermed vil Italia kunne låne penger til lavere renter.
Debatten nådde et nytt nivå da italienske lokalpolitikere tirsdag satte inn en helsides annonse i den konservative tyske avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung, hvor de leverte en appell til tyskerne. De gjorde oppmerksomme på at euro-obligasjoner ikke gjør den eksisterende gjelden felles, og italienerne minnet samtidig om Nederlands status som skattely for europeiske firmaer og om at tyskerne fikk sin gjeld ettergitt i 1953.
FRANSK KOMPROMISS
Det er imidlertid en debatt som foregår mer i mediene enn på de indre linjene i Brussel. Det foreligger ikke noe konkret forslag om euro-obligasjoner, og i stedet diskuterer man offisielt heller hvordan man kan bruke den europeiske stabiliseringsmekanismen, ESM, som ble til under finanskrisen, nettopp for å hjelpe land i nød.
De søreuropeiske landene vil imidlertid ikke høre snakk om denne stabiliseringsmekanismen, for den innebaerer en støtte som kommer med ekstra kostnad i form av økonomiske reformer. Bare spør grekerne, som har inngående kjennskap til denne formen for bistand.
Da stats- og regjeringslederne holdt videotoppmøte i forrige uke hadde ni land – med Frankrike, Italia og Spania i spissen – på forhånd etterspurt euro-obligasjoner. Forslaget ble imidlertid avvist av den gamle «spareklubben» fra finanskrisen – Tyskland, Nederland, Østerrike og Finland. Nå er det EUS finansministre som skal forsøke å løsne knuten før et nytt møte tirsdag i neste uke.
Utover den italienske statsministerens direkte tale på toppmøtet, ble det også bemerket at den franske presidenten, Emmanuel Macron, ikke gjorde stort av seg under møtet. Og det har også blitt notert at Frankrike har blitt mer og mer stille etter hvert som debatten har gått varmere og varmere.
Helt frem til onsdag ettermiddag. Da kom nemlig kompromissforslaget fra Paris, hvor finansminister Bruno Le Maire hadde latt seg intervjue av Financial Times.
– Vi må ikke vaere besatte av ordet «koronaobligasjoner». Men vi skal vaere besatt av nødvendigheten av å ha et sterkt instrument som kan hjelpe økonomiene våre etter krisen, sa Le Maire.
Den franske finansministeren foreslo et tidsbegrenset fond som er solidarisk forpliktende, men kun innenfor fondets rammer. Han foreslo videre at et slikt fond også skal ligge utenfor det felles Eu-budsjettet for å unngå en opphetet diskusjon mellom «sparelandene» og «ikke-sparelandene».
FOND OVERFOR SPANIA OG ITALIA?
Samtidig sa Eu-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, at hun også vurderer et slags fond som skal støtte industriene i de hardest rammede landene slik at bedriftene
kan få støtte ikke behøver å permittere ansatte. Hun nevnte spesifikt Italia og Spania.
Selv om koronakrisen igjen blottlegger euroens konstruksjonssvakheter og indre spenninger, er den også annerledes enn finanskrisen og eurokrisen som fulgte. For eksempel er koronaepidemien en «force majeur» som fjerner det moralske elementet som saerlig mange tyskere heftet seg ved under finanskrisen. I dag støtter Tysklands store økonomiske institutt, IW, for eksempel en midlertidig utstedelse av «koronaobligasjoner».
Instituttets direktør, Michael Hüther, forteller avisa Tagesspiegel at han ser mørkt på EUS framtid om man ikke kommer til en enighet om å utstede felles kriseobligasjoner.
2020 er også annerledes enn 2008 fordi de stramme reglene for det økonomiske samarbeidet, som Tyskland har sørget for å få innført, har blitt noe løsere. Det gjelder blant annet kravene til budsjettdisiplin og reglene for hva Den europeiske sentralbanken, ECB, kan gjøre. Enkelte mener derfor at idéen om euro-obligasjoner allerede er på vei, steg for steg.
Ifølge den tyske økonomen Heiner Flassbeck behøver man imidlertid ikke innføre euro-obligasjoner for å holde euroen og EU samlet. Man har et større behov for at EU fjerner grensen for hvor mye ECB kan kjøpe opp av det enkelte lands obligasjoner, slik at sentralbanken kan melde klart fra om at den vil sikre lave renter i alle land med alle midler, mener Flassbeck. Det er ikke solidaritet, men sunn fornuft, sier han.
– Det er det minimumet som enhver valutaunion må gi regjeringene: Ubegrenset støtte i denne typen kriser. Det er ikke Tysklands sentralbank. Det er en sentralbank for hvert enkelt land, sier han.