Eg var av dei som hamstra toalettpapir fredag 13.!

Dette var nytt trinn i endring av rutine for å pussa nasen!

● Fyrste steg med det vart teke for fleire år sidan: blondekanta lommetørkle gjekk ut av aktiv bruk. Dei vart pent strokne, lagde i skuff, som minne om kva bestemor og mor kunne av fint handarbeid, og litt om kva dei hadde gitt tid og omtanke til.

Neste trinn i rutineendring for nasepuss var bruk av papirlommetørkle. Små plastpakkar var greie å ha med i veske og lommer. Problemet var å bli kvitt dei etter bruk, og vurdring av om dei kunne nyttast til meir enn eitt «puss».

Ei veninne redda det delvis for meg: Ho laga ei slag «konvolutt», eine delen til ubrukt, andre delen til brukt papir. Begrensing i forbruk vart løyst med å dela papirlommetørkla i tre, kvar tredjedel var nok for normal pussmengde.

Eg kasta dei brukte i toalettet, litt utrygg på om det var OK. Eg visste jo at det ikkje høyrde heime der, men rekna med at delinga i dei mindre bitane gjorde at dei greitt forsvann ut i kloakksystemet.

Etter fredag 13/3 kom neste fase i rutine for nasepuss!

Det er viktig å ikkje spre smitte. Dagleg rutine må vera enkel og sikker, både for bruk og kasting. I Faedrelandsvennen 31/3 står det om ingeniørvesenet som strevar med tette kloakkpumper. Dei vert fulle av filler og våtservietter. Det er unødvendig, om ein har nok toalettpapir!

Og klede med to lommer. Eine lomma er for greie «snytelengder» med reint toalettpapir. Andre lomma for liten plastpose til brukt papir. Papiret tømd i toalettet når vitjing der er aktuelt. Tom plastpose inn i lomma att. Rein plastpose kvar morgon. Enklare, billegare, enn papirlommetørkle.

Filler veit «alle» at ein ikkje kastar i toalettet. Uventa resultat kan bli at ingeniørvesenet får faerre oppdrag. Men kanskje historikarar kan få nytt tema: Nasepussing gjennom tidene.