❞ Inntektene stuper samtidig som etterspørselen har økt med over 100 prosent. Det er den absurde situasjonen mediene står i akkurat nå. EIVIND LJØSTAD, sjefredaktør

To køer er blitt synlige i Norge de siste ukene.

● Den ene køen er foran Nav-kontorene. Antall arbeidsledige har økt dramatisk under koronakrisen. I følge en fersk Nho-undersøkelse har 8 av 10 bedrifter allerede iverksatt permitteringer, eller vurderer å gjøre det. Blant de mange tusen som nå står i Nav-kø finner man også permitterte medarbeidere fra mediebransjen over hele landet. I Polaris Media Sør, som Faedrelandsvennen er en del av, har over 50 medarbeidere fått permitteringsvarsel, de fleste fra salgsavdelinger.

● Den andre køen finner vi utenfor finansministerens kontor. Der står så å si samtlige bransjer i Norge og tigger om krisepakker. I den køen står også mediebransjen som har bedt om en milliard fra myndighetene. I Danmark og Sverige er det allerede på plass støtteordninger for mediebransjen, men i

Norge har det kommet lite foreløpig. Det begynner å haste dersom vi skal opprettholde et mediemangfold i Norge.

● Da statsminister Erna Solberg gikk på talerstolen og stengte Norge 12 mars, skjedde to ting samtidig i alle norske avisredaksjoner:

Leserne strømmet til og annonsørene forsvant.

● På den ene siden eksploderte behovet for informasjon. Den første uken etter statsministerens tale hadde vi i Faedrelandsvennen over 100 prosent høyere nett-trafikk enn samme uke i fjor, og fortsatt er trafikken rekordstor. På den andre siden slo usikkerheten inn over et samlet norsk naeringsliv, og det påvirker selvsagt annonsemarkedet. Man bruker ikke penger på annonser hvis butikken er stengt. Det sier seg selv.

● Dermed traff krisen også mediebransjen økonomisk. I likhet med mange andre bransjer er vi reelt bekymret for om denne krisen vil gi varige økonomiske sår. Hvor ille det blir avhenger selvsagt av hvor lenge krisen varer og hvordan gjenoppstandelsen av markedet vil utspille seg.

● Mediene dekker en samfunnskritisk funksjon, og dette blir ekstra tydelig under sånne kriser som vi står i nå. Vi har aldri hatt mer å gjøre. Nyhetene dundrer inn som en konstant tsunami. Samtidig har falske nyheter og konspirasjonsteorier gode vilkår under koronakrisen.

❞ Man bruker ikke penger på annonser hvis butikken er stengt.

● I en undersøkelse Medietilsynet har gjennomført, svarer 45 prosent at de har sett falske nyheter om koronautbruddet. Og det er i dette bildet det er grunn til å hevde at vi trenger de etablerte og redaktørstyrte mediene mer enn noen gang. Den journalistikken som publiseres i avisene, gjennomgår en helt annen kvalitetssikring enn det som normalt er tilfellet for det innholdet du ser i sosiale medier. Vi merker, oftere enn tidligere, at dette verdsettes høyt hos våre lesere.

● Vi trenger også mediene for å kikke myndighetene i kortene. Ikke minst under en slik krise om vi opplever nå – der den politiske makten er innsnevret både nasjonalt og lokalt – er det viktig at uavhengige medier følger prosesser og beslutninger tett. En meningsmåling Faedrelandsvennen nettopp publiserte, viser at befolkningen har enorm tillit til myndighetenes styringsevne disse ukene. Det er vel og bra, men likevel må noen stille spørsmålene om myndighetene følger vedtatte spilleregler, og om beslutningene er fornuftige.

● Mens også vi venter på akutt nødhjelp fra myndighetene, er det samtidig en gruppe det virkelig er grunn til å løfte frem og takke disse dagene. Det er dere, våre trofaste abonnenter. Uten dere hadde vi ikke hatt sjans til å gi ut avis nå som mange av annonsørene våre har tatt en pause.