Psykisk helse i krisetid
Ja, coronaviruset er farlig og potensielt dødelig. Men det er også mange av tiltakene som prøver å stoppe det.
Det er mange som sliter tungt med psyken sin nå i disse isolasjons-tider. Jeg kjenner flere av dem. Og det gjør vondt fordi jeg vet at de blir veldig overlatt til seg selv. Det var stor mangel på gode tiltak før corona-krisen også, men nå er de ikke tilgjengelig i det hele tatt. Er det noe vi må akseptere, og at legen deres bare skal pøse på med mer medisiner?
Jeg syns det nå fokuseres alt for lite på livsmestring og selvmordsforebyggende arbeid. Nesten alt fokus er på smittevern. Samtidig befinner vi oss i et land der ensomhet og selvmord har vaert de største utfordringene i mange tiår.
Nå opplever mange å stå uten jobb over natten, og de må vaere i sosial isolasjon på ubestemt tid. De kan dermed ikke lenger bruke jobb, skole, hytte eller en utenlandsreise som tilfluktssted og mulighet for påfyll. Og isolasjonen er for mange en mye større belastning enn frykten for å bli smittet av et influensavirus. Det meldes om svaert stor pågang på krisetelefoner av syke, deprimerte, rusavhengige, innvandrere og eldre. Men også av folk som har mistet jobben sin eller er permitterte. De er dypt fortvilet over livet, og klarer ikke å forholde seg til den kaotiske uforutsigbarheten. ange opplever også angst og klarer ikke å finne ut av et helt nytt livsmønster med konstant smittefare og frykt for å miste noen av sine naermeste. Frivillige nødtelefoner jobber for fullt med å prate med folk som sliter med selvmordstanker.
Derfor er det nå mer enn noensinne aktuelt å prioritere styrking av tilbudet innenfor psykisk helse. De som sliter psykisk ser jo også at myndighetene nesten bare jobber med beredskapsplaner for smittevern. Og det forsterker bare de psykiske problemene de har.
Kommunen legger systematisk ut digital informasjon om de nye tiltakene og den nasjonale dugnaden, om hvordan vi kan bidra i den nasjonale dugnaden for å hindre smittespredning. Men det er dessverre ikke alle, og spesielt ikke de som sliter mest, som er i stand til å gjøre seg nytte av denne informasjonen.
Mange planlagte innleggelser og dagbehandling settes bare på vent på ubestemt tid. Noe som kan få store negative konsekvenser både for pasientene og for de kommunale psykiske helsetjenestene. Og da handler det ikke bare om corona-sykdommen og om økonomiske konsekvenser, men også om alvorlige psykiske og sosiale
MEkonsekvenser i lang tid.
Epidemien har ført til at over 10 prosent av arbeidsstyrken i byen vår er arbeidsledige, og dermed har de også mistet livsgrunnlaget sitt.
Folk lurer også på hvorfor det er forskjell på å vaere offentlig ansatt i forhold til det å jobbe i privat sektor. Dette skaper debatt og konflikter mellom innbyggerne våre. I det offentlige helsevesenet nedprioriteres tidlig oppfølging og behandling, fordi de økonomiske rammene er for små. Derfor burde det vaere en selvfølge at både private og offentlige tjenestetilbydere kan benyttes for å øke sysselsetting og forebygge psykisk uhelse. Slik det er nå, er det altfor mange som ikke får den hjelpen de trenger når de virkelig har behov for den.
Offentlig sektor i Kristiansand har i det siste vaert preget av mye uforutsigbarhet. Det har handlet om nedlegging av to nabokommuner, innpassing i nye Kristiansand, og deretter omplassering pga overtallighet. Nå er det snakk om mange omdisponeringer pga. coronakrisen. Det er mange fancy ord, men de bidrar lite til at innbyggerne våre får bedre tjenester. Og det er egentlig det det burde handle om.
Om vi ikke åpner opp for et differensiert tjenestetilbud, mener jeg at konsekvensene av økt arbeidsledighet og redusering av helsetjenester vil føre til en enda større krise som bla vil øke selvmordsraten. Derfor trenger vi ikke bare en krisepakke for å forhindre økonomisk kollaps, redde arbeidsplasser og trygge folks økonomi. Vi trenger også en tiltakspakke som ivaretar folks psykisk helse og gir trygghet for innbyggerne våre. erfor må vi prioritere rusog psykiske helsetjenester mye mer for å forhindre at flere begår selvmord i denne krevende perioden vi er inne i. Og vi kan gjøre det ved å ta i bruk alt vi har av offentlig og privat kapasitet for å redusere de lange ventelistene innenfor rusomsorg og selvmordsforebyggende arbeid. Dette vil ikke bare skape sunn konkurranse, men enda viktigere: skape gode sysselsettingsmuligheter for de permitterte fra naeringslivet, og redusere den økende arbeidsledigheten.
Nasjonen vår er i unntakstilstand. I følge organisasjonsdirektøren i Kristiansand, finnes det ikke full oversikt over hvor mange som har mistet arbeidsoppgavene sine på grunn av corona- krisen. Men han sier det er satt i gang
Dkartleggingstiltak for å få oversikt over hvordan personell kan brukes på best mulig måte. Forhåpentligvis vil en da se noen gode muligheter. i trenger nå en lokal krisepakke som åpner opp for reelle forvaltnings- og koordineringstiltak. Disse må innrettes mot tidlig innsats og forebygging. Og de må legge til rette for bruk av ledig kapasitet blant offentlige (de omdisponerte som ikke har lovpålagte oppgaver) og private (de permitterte). Da kan vi forhåpentligvis bedre ivareta den psykiske helsen til de mest utsatte samtidig som vi reduserer arbeidsledigheten. Da har vi skapt nye måter å jobbe på som også kan vaere med å bidra til en baerekraftig velferdsstat i framtidige krisehåndterings-strategier.
For nye kriser vil komme.
VVi trenger nå en lokal krisepakke som åpner opp for reelle forvaltningsog koordineringstiltak.