Laererlivet er ikke på sosiale medier – du er god nok
Torsdag 12. mars ble de mest drastiske tiltak i Norge i fredstid satt i verk. Kanskje det mest dramatiske var å stenge skolene og barnehagene. I det øyeblikket dukket en rekke store utfordringer opp.
Hvordan skal vi ivareta lovpålagt undervisning? Hvem skal gjennomføre og kvalitetssikre denne prosessen? Hva med de som jobber i skole og barnehage som har egne barn? I tillegg mange andre større eller mindre utfordringer. Vi ble plutselig kastet ut i et ukjent farvann som kan sammenlignes med sjøkart på 1500-tallet. De ble tegnet mens oppdagerne reiste. Midt i dette kaoset kom også forsøk på hjelp, men ikke nødvendigvis fra riktig sted.
De siste årene har undertegnede sammen med mange kolleger ved Universitetet i Agder, jobbet systematisk med å tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud innen digitale verktøy for laerere i jobb. Mange vil hevde at det ikke er nødvendig da vi har hatt digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet i norsk skole siden Kunnskapsløftet (K06) ble introdusert. Denne kompetansen ble da sidestilt med det å kunne uttrykke seg skriftlig, muntlig, kunne lese og kunne regne. orventningen var kanskje at migrasjon til digital undervisning skulle skje sømløst? Det viser blant annet erfaringer fra DEKOMP (desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen) at ikke er tilfellet. Gjennom DEKOMP får vi verdifull erfaring direkte fra praksisfeltet. Dette gjør oss i stand til å kunne fokusere på det laererne sier de faktisk trenger, mer enn det vi som utdanningsinstitusjon tror de trenger. Laerere er endringsvillige, men endringene må vaere relevante og gjennomtenkte.
Så kom coronaviruset med påfølgende skolestenging som resulterte i en virkelig bratt laeringskurve for alle når det gjelder organisering av digital undervisning. Umiddelbart dukket det opp et utall ressurser i den digitale jungelen. Etablerte grupper laget egne tråder og nye grupper dukket opp med tilsynelatende de beste hensikter. Invitasjoner ble sendt rundt til laerere, foresatte og til elever, og mange godtok uten å tenke på hvem som initierte gruppene eller hvem som har mest å hente i dem eller fra dem. Tidligere lisensierte verktøy ble åpnet med ulik grad av sikring i prosessene.
FEDenne digitale dugnaden er i beste fall uoversiktlig, i verste fall til tider ulovlig. Hvilke aktører får nå sette dagsorden? I løpet av få dager hadde noen av gruppene på nettet over 50.000 medlemmer. Her kom tanker og ideer, utallige verktøy, optimistiske ytringer om kjempespennende opplegg, men også kritiske bemerkninger om datasikkerhet og manglende bevissthet om personvern frem. Ingen har helt oversikt over hva som er hva og hvem en skal høre på. tilt overfor for mange valg blir det nesten umulig å velge. Etter kort tid ser en at det er de gode løsningene, de positive deltakerne, nye innovasjoner og fantastiske opplegg som dominerer. Dette er kjempeflott, men også slik sosiale medier er konstruert. På samme måte som når en ser de perfekte hjem, nydelige feriebilder, fristende matretter osv. så begynner avmaktsfølelsen for den slitne laerer å melde seg, og man kan sitte igjen med en følelse av at dette får jeg ikke til, er jeg kanskje ikke god nok likevel?
La meg først si, jo, du er god nok. Det er ingen rammer eller fasit for hvordan dette skal gjøres. Ingen var helt forberedt på dette, og det er en hel del punkter som
Ser viktige å tenke på når man arbeider digitalt. Dette påvirker både type arbeid, mengde arbeid og tidsbruk. Det er også viktig å huske at den som ikke er pålogget til avtalt tid, ikke nødvendigvis alltid var «pålogget» til første time i klasserommet heller. Men om man legger ut en video som forklarer det eleven skal gjøre, så har eleven faktisk mulighet til å se den en gang til, når arbeidslysten måtte melde sin ankomst. Ved digital undervisning får en unike muligheter til å tenke på andre formidlingsmåter ettersom vi ikke har de samme begrensningene i form av tid og rom. Men det er her utfordringene også ligger. Laereren må ha planen klar for hvilke oppgaver som krever at elevene er pålogget samtidig, og hvilke de kan gjøre innen en tidsfrist eller på andre måter.
I dag er vi i en situasjon som er unik. Dette vil ikke vedvare. Senk skuldrene og gjør deres beste. Se elevene, forsøk å hjelpe til der dere kan. Lag enkle og overkommelige opplegg som utfordrer og engasjerer elevene. Når dette er over ser vi hva som kan oppstå, og vi vil vite mye mer om hvordan de digitale mulighetene kan brukes når det er en av mange muligheter, og ikke den eneste tilgjengelig formen for undervisning. u som er laerer vet hva som skal til. Stol på deg selv og kjør det løpet du kan få til alene eller med kollegene dine. Du er mer enn god nok. Dine elever forventer å se deg, og de forventer ikke at du skal ha blitt en ekspert selv om du underviser i det digitale klasserommet. Stol på dine evner og gjør det du kan. Ikke gå i den fellen der vi tror at alt som skjer på Facebook eller i andre sosiale medier er en refleksjon av virkeligheten. Husk at de fleste sjelden legger ut noe før det er perfekt, og sjelden beskriver hvor lang tid det tok før det ble slik. Tenk heller at det som trengs er det du kan.
DHer kom tanker og ideer, utallige verktøy, optimistiske ytringer om kjempespennende opplegg, men også kritiske bemerkninger om datasikkerhet.