Sykehuset må fortelle oss hva som skjer!

Sørlandet sykehus har, i motsetning til mange andre sykehus, valgt å informere oss så lite som mulig om koronaepidemien på sykehuset.

● Vi får ikke vite om hvor koronasyke er innlagt, om det er i Flekkefjord, Kristiansand eller Arendal, vi får ikke vite hvor mange som er på respirator, hvilken aldersgruppe de tilhører, og ikke minst: Hvordan går det med pasientene? Hvor mange som legges på respirator blir senere utskrevet som friske? Hva vet vi om smitteveien?

Kristiansand kommune gjør det motsatte: Vi får straks vite om antall smittede på hvilke sykehjem, om noen dør og om hvilke tiltak som gjøres. Kommunen legger ikke skjul på at smittekilden kan vaere sykehjemspersonale som ikke har symptomer og ikke kan vite at de baerer viruset.

Det er et umettelig behov for informasjon i befolkningen, ikke minst fordi vi ennå ikke har kunnskap om hva denne epidemien kommer til å bety. Hvor mange vil dø? Hvem er det som dør? Hvor lenge vil dette vare?

Befolkningens tiltro til myndighetene er stor og det er imponerende hvordan folk etterlever restriksjoner og anbefalinger. Skal dette tillitsforholdet holde framover må vi få all informasjon vi kan få, også om usikkerheten i spådommer og usikkerheten når myndighetene vedtar tiltak. Vi må få vite mest mulig om hva som skjer, også i vårt naermiljø.

Den siste pandemien var svineinfluensaen, som til slutt viste seg å vaere en mild sykdom, likevel med en del alvorlige forløp og dødsfall saerlig hos yngre mennesker. Sørlandet sykehus valgte den gang å informere så mye vi kunne uten å bryte taushetsplikten og uten å gi opplysninger som kunne identifisere pasienter. Sørlandet sykehus, som til og med flotter seg med egen kommunikasjonsdirektør, må skifte strategi. Vi må få vite hva som skjer.