SLIK AVSLØRER TAKSTMANNEN HVA DU HAR INNI HUSET UTEN Å GÅ INN

– Nei, jeg skal ikke inn i huset ditt, smiler taksør Sølve Håtveit til Atle Kielland på Grim.

en kanin titter litt forskremt opp på takstmannen fra buret ute i hagen. Hønene er mer nysgjerrige, og kommer stormende i flokk for å ta den selvlysende, gule refleksvesten i naermere øyesyn. Ut gjennom hagedøra ønsker Atle Kielland velkommen til Grim.

Med nok avstand til å romme både korona og seks høner.

– Folk er veldig hyggelig når vi kommer, sier Håtveit, som snart skal fortelle hvordan han kommer fram til riktig markedspris på huset, uten å ha satt sine ben på innsiden.

SELSKAPSSYKE

– Og folk er selskapssyke nå, forteller Kjell Larsen, som er daglig leder i firmaet Verditakst Kjell Larsen AS, som har fått jobben med å besøke og taksere samtlige boliger i storkommunen.

– I disse korona-tider møter vi flere hjemme enn noen gang tidligere. Enten de er permitterte, i karantene eller har hjemmekontor. Folk har tydeligvis et behov for å prate. Om alt mulig annet enn taksten og eiendomsskatten, forteller han.

– Og vi har med sprit i bilen, sier Larsen. – Så hyggelig. Der har vi tittelen på saken. – Håndsprit, altså. Vasker oss mellom hvert besøk. Vi holder god avstand og er nøye, sier Larsen som antakelig har tenkt tanken: Han er det eneste sikre bindeleddet mellom samtlige av byens boliger i dette korona-året.

KORONA-KRAKK

– Så hvis eiendomsmarkedet krakker i koronaen, tar dere høyde for det og reduserer verdien tilsvarende?

– Vi vurderer nåsituasjonen, historisk statistikk og forventer vel en normalisering av prisene. Men vi har ikke nok kunnskap ennå. Dette er uansett en takst som blir redusert med 30 prosent og skal stå seg i ti år. Det vil ta brodden av en dupp i markedet, sier Kjell Larsen.

Prosjektleder for omtakseringen, Nils Olav Berge, legger til at de observerer utviklingen i markedet, og fortsatt har tid til å vurdere nivået før takstene blir offentlig i mars neste år.

LADD PAD

Håtveit og kollegene skal over 60.000 bygninger på 53.000 eiendommer. 1. mars neste år skal de nye takstene vaere klare. Da må de rekke rundt 150 vurderinger hver eneste dag. De har bare tiden av veien. Med bred benstilling trekker han rutinert fram paden, like raskt som sin egen skygge. Og får tilgang til det meste. Ikke bare kommunens informasjon om Atle Kiellands hus, hage og høner, men også hvilken pris nabohusene selges for, hva snittprisen er i gata, hvor stor prisøkningen er i området eller hele bydelen for den saks skyld. Men han kan også hente fram både annonsen og hele den forlokkende salgsoppgaven fra 2011, da Atle Kielland og kona Malin Vormelid Kielland stiftet bo og kjøpte huset for 2.650.000.

BARE LITT INN

Hva prisen vil vaere i dag, vokter taksøren seg vel for å snakke om. Alle forsøk på å snirkle inn et tall eller en takst blir avvist.

– Den blir ikke avgjort før neste år, sier han.

– Det er for øvrig ikke så raskt gjort, selv om besøket går fort, legger han til og forklarer at deres oppgave er å legge fram en så nøyaktig markedspris som mulig. Så er det en sakkyndig nemnd som til slutt avgjør hva den skal vaere.

Så hvordan kan takstfolkene sette riktig markedspris på huset, når de ikke aner hvordan det er inni? I verste fall kan vel prisforskjellen med et muggent bad og kjøkken fra 50-tallet, vaere det halve hvis lottogevinsten er diskret brukt på et designprosjekt med marmorbad, spa og et tidløst håndsnekret herregårdskjøkken fra Hansen & Justnaes, som et tenkt eksempel?

OG UT IGJEN

Håtveit svarer kontant. Svinger pad’en elegant opp i hånda med et raskt grep.

– Se her, sier han ivrig mens pad’en skyves tvers gjennom koronagrensen; sveiper seg gjennom gamle soverom, bad, gang og stue; rett ut i hagen til den gamle husveggen som den gang var gul.

– Ser du vinduene? spør han.

– De er byttet. Huset er malt. Du ser det er godt vedlikeholdt. Her har de gjort mye, konstaterer han og får et nikk fra huseieren.

– Når vi ser hvordan et hus er holdt på utsiden, får vi ofte en god pekepinn på hvordan det er inne. Men 53.000 eiendommer – vi vil gjøre feil. Og man kan klage og få ordnet det i ettertid, sier daglig leder Kjell Larsen, som også minner om at taksten til slutt reduseres med 30 prosent, blant annet for å ta høyde for avvik.

Erfaringen hans tilsier at rundt ti prosent av dem som fikk besøk av ham, ikke blir tilfreds og klager.

EN NY TAKST

Mens husets yngstemann Johannes sitter

med ei høne mer eller mindre frivillig i fanget og bivåner takseringen, er huseier Kielland forberedt på at en ny takst kan bety høyere skatt. Selv om Stortinget har vedtatt lavere satser.

– Er det noe spesielt du vil fremheve ved eiendommen deres, som kan dumpe prisen, taksten og skatten ettertrykkelig?

– Nei, sier Kielland ettertenksomt og smiler.

– Jeg synes det er greit. Og de ser jo hvordan det er her. Trafikken hører han vel også, sier Kielland

VURDERINGEN

Taksøren virker ikke overrasket.

– Ingen fantasifulle og friske forklaringer på hvorfor folk synes taksten skal vaere lav?

– Nei, vi blir tatt godt imot og folk er åpne og aerlige, sier han.

Sølve Håtveit og kollegene hans sjekker først at arealene kommunen har stemmer. At hus, garasjer og boder står der, at kartet stemmer med terrenget.

– Det er ofte feil på oppgitt areal. Enten fordi kjelleretasjen ikke har høyde nok opp til taket, eller fordi bare deler av underetasjen er bebygd, forklarer Larsen.

– Sik var det her da vi flyttet inn, forteller Atle Kielland.

– De visste ikke at det var så lavt under taket i kjelleren, og at den kun var til ved og slike ting. Vi klagde og fikk medhold og lavere skatt, forteller han.

PRIS PER KVADRAT

Så sjekker taksøren ytre forhold.

– Det som folk ikke kan gjøre noe med, sier Larsen.

– Utsikten, trafikken, solforhold, støy. Ligger

huset naer sjøen, naer sentrum? Og så gir vi en karakter på det, som påvirker verdien.

– Deretter ser vi på det vi kaller indre forhold, det huseier kan gjøre noe med. På utsiden riktignok. Hvor pent er det? Er det ryddig og fint? Er det nytt, nye vinduer, spennende grep og belegningsstein? Er det godt vedlikeholdt eller ikke? Og så gir vi karakter på det. Er huset stort, går kvadratmeterprisen ned. Er huset lite, går den opp, forklarer Larsen.

– Og så tar vi hensyn til alder. Eneboliger i Kristiansand: Er huset bygd før 50-tallet eller etter 1990, så ligger kvadratmeterprisen høyere enn dem som ble bygget i perioden mellom. Gamle, aerverdige hus: Folk vil gjerne ha det. Eller helt nye hus. De imellom: Ikke så mye, sier Larsen.

– På samme måte vet vi av prisstatistikken at hus under 120 kvadrat har betydelig høyere kvadratmeterpris enn dem som er over 200 kvadratmeter.

– Dere gir karakterer?

– Hvis eiendommen er helt normal, får den «1». Ganget med taksten forblir den uendret. Er eiendommen dårligere, setter vi for eksempel 0,8. Da reduseres taksten med 20 prosent. Eller motsatt: 1,2 hvis det er en spesielt flott eiendom. Da økes markedsverdien med 20 prosent, forklarer Larsen.

– Med denne måten å beregne markedsverdien på, får vi ferdige takster ut av systemet, som er rettferdige og riktige. Sammen med hvilken sone eiendommen ligger i, sier Larsen.

SALIGE SONER

Da forrige omtaksering var ferdig i 2011 ble det et salig spetakkel om disse sonene som byen ble inndelt i. Fra 1 til 9 der høyest er

dyrest. At Kuholmen og Galgeberg havnet suverent på topp var ikke det største sjokket. Like lite som at Mosby og innlandet mot Songdalen og Vennesla landet i den rimeligste. At rekkehusene innerst på Eg havnet i samme kategori som villaene på første rad på Gimlekollen, fikk flere til å stusse. Men så havnet Randesunds gamle kystbebyggelsen, den med trappa i tanga og brygga på stell, rett under Kuholmen. Langt, langt over naboene på Flekkerøy. Da var det mang en sindig sørlending som tok snadda ut av munnviken et øyeblikk; lenge nok til at man kunne høre et relativt tydelig «ikke greit».

– Jeg husker det, ja, forteller prosjektleder Nils Olav Berge, som også var med på forrige takseringsrunde.

Hvis en kystkultur kan reise seg og slå neven i bordet, så skjedde det i Randesund.

Nok til at politikerne grep inn og fikk jekket dem ned fra en kategori åtte til en mindre utålelig sjuer.

– Vi tar med oss erfaringene, sier Nils Olav Berge kort.

– Det er kanskje Søgne sin tur denne gangen?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Det viktigste vi kan gjøre er å treffe markedsverdien, sier han.

OBS: HER ER DET TALL

Tilbake i Håkonsens vei 11 der familien Kielland kjøpte sitt lille paradis på Grim samme år som alle boliger i Kristiansand ble taksert sist. Da var det for øvrig 25 år siden forrige taksering.

Taksten på huset til 2.650.000 ble satt til 2.107.600 kroner. I Kristiansand har dette beløpet vaert redusert med drøye 60 prosent (reduksjonsfaktoren). Beløpet familien skal betale eiendomsskatt av (skattegrunnlaget, unnskyld, det kommer ikke flere parenteser nå), ble dermed 825.000 kroner. På det meste var satsen 6,7 promille av dette beløpet. I fjor var satsen i kommunen 5,7 promille. Da betalte familien 4703 kroner i året. Så satte regjeringen ned satsen til 5 promille. Det sparer familien 579 kroner på, og må i år betale 4124 kroner. Neste år setter staten ned satsen ytterlige én promille, slik at familien kunne spart ytterligere 824 kroner, med kun 3300 i eiendomsskatt i året.

STAUR I SØR

Men så vedtok altså den nye kommunen å omtaksere.

Dels fordi staten satte ned skattesatsen, men først og fremst fordi tre kommuner med forskjellige satser og praksis ble slått sammen. I Søgne betalte de to promille, i Songdalen tre. Begge hadde bunnfradrag, men ingen matchet Kristiansands reduksjon av markedsprisen med over 60 prosent.

Etter omtakseringen reduseres dette til 30 prosent. Og i 2022 skal promillesatsen i de tre gamle kommunene vaere den samme.

HVOR HØY ER PROMILLEN?

Så igjen: Hva skal ekteparet i Håkonsvei 11 betale i eiendomsskatt etter omtakseringen?

Ifølge økonomiplanen skal de bidra inn til et spleiselag på 275 millioner kroner.

– Økonomiplanen legger opp til at den skal ligge på 2019-nivå, sier økonomidirektør Terje Fjellvang, som samtidig forklarer at nye Kristiansand får cirka 50 millio

ner mindre i inntekter i 2020 på grunn av Stortingets reduksjon av promillesatsen.

– Planen er at vi skal ta inn igjen disse pengene i 2022 og 2023, 25 millioner hvert år. Så fra 2024 skal eiendomsskatten ned igjen. Ifølge økonomiplanen, presiserer han.

Til sjuende og sist er det politikerne lokalt som avgjør hvor mye av eiendomsverdien du skal betale skatt av. Hvor høy promille vil politikerne ha?

– Anslaget vårt er mellom 3 til 3,5 promille, sier Fjellvang.

PENGER I POTTEN

Ekteparet Kielland er begge laerere. Når taksøren lusker rundt og tar nye, ferske bilder av hus og hage, undervises elevene hans på Fiskå skole fra stua hjemme på Grim.

– Så hvis du teoretisk skulle sette en cirka markedspris på huset, litt sånn røflig, slik at vi får en fornemmelse for skatt?

– Nei, jeg kan ikke. Det viktigste jeg gjør er å gi en takst som er naermest mulig markedspris på eiendommen, sier Sølve Håtveit.

– Men det finnes vel et nettsted... – Mm-mm. Ikke fra meg, sier han.

AUTOSVAR

Så da henter vi markedspris-kalkulatoren til eiendomsmegler Krogsveen. Slår inn Håkonsens vei 11. Og vips har vi en høyst upresis, men autoestimert verdi – et sted mellom 3,3 og 3,7 millioner. Verdien har økt med rundt millionen siden de kjøpte for ni år siden. Så med mindre koronaen slår beina helt under boligmarkedet, Siv Jensen kommer tilbake til Finansdepartementet og fjerner hele skatten med et pennestrøk, eller det skulle vise seg at hjemmesnekringen og oppussingen til Atle og Malin Kielland er helt i det katastrofale hjørnet: Vi reduserer prisen med 30 prosent. Og får et skattegrunnlag mellom 2,3 og 2,6 millioner. Som med en «snill» promille på tre gir mellom 6900 og 7800 kroner i eiendomsskatt i året. 2200–3100 mer enn i 2019 da, de betalte 4700.

Før du trekker fra for at de bor på Grim med elleville høner, gratis egg og en litt engstelig kanin, selvsagt.

JACOB J. BUCHARD – Velkommen hit, sier Atle Kielland fra døråpningen til Sølve Håtveit.foto:

Taksør og eiendomsmegler Sølve Håtveit (t.v.) og daglig leder Kjell Larsen i Verditaksering Kjell Larsen AS.

Atle Kjelland legger ikke skjul på at de rustet opp huset siden familien kjøpte det i 2011.

Han har ladd pad’en, og trekker like raskt som sin egen skygge.

Eiendomsmegler og taksør Sølve Håtveit tar naerbilder av huset. Disse brukes når markedsverdien på huset skal bestemmes.

Dette er det kontroversielle sonekartet over Kristiansand fra 2011. Her ser du hvem som slapp billig unna, og hvem som måtte betale dyrt.

Eiendomsmegler og taksør Sølve Håtveit har funnet en vegg til. Bak sitter Johannes med høna på fanget. Snart blir det gratis egg.