Felles fiende forener

Hva med samholdet når fienden er bekjempet?

● I denne koronatiden skjer det en oppblomstring av et samhold og en varme i vårt land. Fellesskapsfølelsen er sterkere enn på lenge. Det er generelt blitt en litt hyggeligere omgangstone, vi har mer omsorg for hverandre og folk tilbyr velvillig hjelp til de som måtte trenge det. Vi kan velge å beholde disse oppblomstrede dyder, når den felles korona-fienden er bekjempet, eller vi kan velge å la disse dydene gå tapt. Hva synes du, vi skal velge?

Man sier at felles fiende forener. Krigen mot korona kjemper de fleste hjemmefra stua og med antibak som beste våpen. Vi har ikke vunnet krigen mot viruset enda, men vi har (gjen)vunnet et samhold og fellesskap. Vi står sammen mer enn noen gang på lenge.

Denne fellesskapsfølelsen og en type «samfunns-lynne» har vi nesten ikke lagt merke til, har vaert forsømt. Ikke plutselig før vi nå opplever forskjellen. Vi merker at det er her mer nå.

For bare en måned siden sendte vi faerre hjerter i tekstmeldinger, vi hjalp naboen mindre og vi ringte familiemedlemmer sjeldnere. Det har endret seg ganske raskt. Nå sender mange av oss flere hjerter, ringer oftere og til flere for å høre hvordan det går, kanskje vi spør den gamle naboen om han skal ha noe med fra butikken osv.

Lokalt er det eksempelvis etablert «Koronahjelpen i Kristiansand», som er en frivillig hjelpetjeneste der folk hjelper folk. 11.000 mennesker som gir og mottar hjelp fra hverandre. I all sin enkelhet handler det om at medmennesker gir sin hjelp til et annet medmenneske som man ikke kjenner, uten noen forventning om gjengjeldelse.

Rundt forbi i landet klapper og synger vi både fra balkonger og på videohilsener for å heie på hverandre, spre en fellesskapsfølelse og holde livsmotet oppe sammen.

Selv de politiske partiene har vist evnen og villigheten til å samarbeide mer på tvers av partitilhørighet. Tonen i samfunnet er til og med kanskje blitt litt mindre hard.

En forståelse og følelse av at vistår-sammen er vekket til live, vi ser våre medmennesker i et litt klarere lys og en tydeligere raushet i samfunnet er mobilisert.

Men, og heldigvis for det, så kommer det en dag, der vi kan ligge koronaen bak oss. Hva da når den felles virusfienden engang er kontrollert og/eller borte? Vil vi da også legge det oppblomstrede samhold og fellesskapsfølelsen bak oss?

Et spørsmål man kan stille seg er, om vi kan benytte den nåvaerende perioden til å tillaere oss nye vaeremåter, praksiser og tankesett, som vi kan ta med oss videre til tiden «etter» korona. Kanskje vi har laert noe nytt av å komme igjennom en krise som denne.

Hva tenker du vi bør ta med oss? Hva vil du ta med deg videre?

ANETTE VESTERSKOV PEDERSEN