Null tillit til Tangen

Oljefondets nye leder er tungt inne i skatteparadis, og uegnet til den nye jobben som leder av et skatteetisk offentlig fond.

● Ifølge Dagens Naeringsliv har Nicolai Tangen hedgefond registrert på Caymanøyene, trust på Jersey og selskap på De britiske jomfruøyene. Disse er opprettet for skatteformål, sier Tangen. Denne typen holdninger til skatt og åpenhet harmonerer ikke med oppgaven å lede verdens største offentlige investeringsfond.

Truster regnes som de mest hemmelighetsfulle konstruksjonene. Jersey har fullt hemmelighold for truster, ifølge Financial Secrecy Index. I teorien skal eieren avskjaere seg helt fra eierskapet. I praksis opprettholder vedkommende ofte styringen. Dette mer enn antyder Tangen når han sier om sin egen trust: «jeg vil generelt forvente at forvalterne tar hensyn til mine ønsker, men de er ikke bundet av dette».

Den internasjonale innsatsen mot skatteparadis handler om å tvinge skattemyndighetene der til å dele informasjon direkte til skattemyndighetene i andre land, fordi svaert mange ikke oppgir inntekter og formuer sine hjemland. De rikeste 0.01 prosent i Skandinavia unndrar 25 prosent av skatten de skulle ha betalt, ifølge forskere.

I sitt forsvar av Tangen, sa sentralbanksjef Øystein Olsen at man velger å organisere hedgefond i «skattemessig nøytrale» jurisdiksjoner (les: nullskatteland) for å unngå dobbeltbeskatning av fondets investorer. Det største skatteproblemet i verden er imidlertid ikke dobbeltbeskatning, men dobbel ikke-beskatning.

Internasjonal innsats har bidratt til mer åpenhet i finansverdenen, totalt sett. Caymanøyene har derimot gått motsatt vei, og toppet nylig Financial Secrecy Index 2020. De britiske jomfruøyene stiger også på kåringen, og har økt hemmeligholdet siden 2018.

I Oljefondets «Forventningsdokument på skatt og åpenhet» fra 2017 er budskapet at ledelsen i et selskap har et ansvar som går ut over maksimering av profitt for aksjonaerer. Dette er et fravaerende perspektiv i hedgefondbransjen, hvor strukturer for aggressiv skatteplanlegging er standard.

Oljefondet skal vaere en langsiktig investor og som gjennom ansvarlig forvaltning skal påvirke selskaper på områder som klima og barnearbeid. Hegdefond generelt har stor frihet til å bruke kortsiktige, spekulative finansinstrumenter og kan inngå «veddemål» om selskaper skal falle i verdi. Kontrasten mellom de to typer forvaltning kunne ikke vaert større.

Vi må legge til grunn at Tangen ikke har gjort noe ulovlig, men nettoeffekten av skatteparadisenes eksistens påfører andre land et årlig tap av skatteinntekter på flere hundre milliarder dollar.

Koronakrisen ser ut til å bli en verre økonomisk krise enn depresjonen på 30-tallet. Det er viktigere enn noen gang å stenge mulighetene for å flytte verdier via skatteparadis. Da kan vi ikke ha en leder av Oljefondet som tar med seg hegdefondbransjens og skatteparadisenes aksept for aggressiv skatteplanlegging inn i sin nye jobb.