Ny inntaksmodell må sikre frihet for elever og skoleeiere
Vi ønsker alle at elevene i størst mulig grad skal få innfridd sine ønsker for valg av tilbud i videregående opplaering.
Men alle ønsker må rammes inn av de behov samfunnet har for arbeidskraft og etablert skolestruktur. Så helt fritt kan det aldri bli all den tid det vil skape en situasjon hvor elever utdanner seg til arbeidsledighet og påføre skoleeierne store ekstra kostnader med utbygging og omlegging av eksisterende skolestruktur.
For KRF handler utvikling av opptaksmodell derfor om å legge til rette for at flest mulig elever skal få innfridd sine ønsker, samtidig som en tar hensyn til den etablerte skolestruktur og det arbeidsmarkedet man utdanner elevene til.
Faedrelandsvennen skriver på lederplass fredag 27.11 om fritt skolevalg. For Agder-skolene som i dag har inntak til videregående skole etter en variant av naerskoleprinsippet, kan pressemeldingen regjeringen sendte ut nylig oppfattes som om at denne modellen skal skrotes. Det vil vi arbeide for at ikke blir resultatet av det arbeidet regjeringen nå har satt i gang.
I fjor sendte regjeringen to modeller for fritt skolevalg på høring. Disse modellene møtte massiv motstand fra høringsinstansene, både på kommune-, fylkesnivå og fra interesseorganisasjonene.
Disse innspillene forsikrer kunnskapsministeren skal tas med når Utdanningsdirektoratet nå, sammen med KS og fylkeskommunene, skal lage forslag til nye modeller.
Alle modeller har fordeler og ulemper, og det vil alltid vaere bekymring knyttet til endringer som vil bety så mye for så mange. For KRF gjelder det derfor å finne en god balanse, men samtidig vaere knallharde på at en ny modell ikke skal skape tapere i et system som plukker kun de flinkeste elevene.
Vi mener det vil vaere mulig å sikre elevene et friere skolevalg og større valgfrihet uten at vi skaper større skille mellom by og land. Dette sikret KRF under Granavolden-forhandlingene ved å få inn i enigheten at en desentralisert skolestruktur skal hensyntas. Dette gjelder både de praktisk-økonomiske og de sosiale konsekvensene ved dette. Dette inkluderer også å hensynta det fredagens leder i Fvn trekker fram som en fare ved et friere skolevalg – nemlig et større skille mellom sterke og svake elever.
KRF har aldri vaert imot å gi elevene muligheter til et friere skolevalg, men vi har vaert svaert opptatt av å sikre at et slikt valg ivaretar en desentralisert skolestruktur. Vi ser også flere sosiale utfordringer som er knyttet opp til å gi elever mulighet for et friere skolevalg og kommer ikke til å vaere med på en modell som ikke inkluderer alle. En skole for alle må ha et inntak for alle!
Vi er positive til at Kunnskapsdepartementet derfor nå gir et oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å konsekvensutrede et friere skolevalg med fokus på å ivareta en desentralisert skolestruktur og samtidig utrede de ulike konsekvensene av en ny modell. Det kan vaere mange grunner til at elever ønsker seg til en annen skole enn den som ligger naermest, enten det er ønske om å skifte miljø eller å søke til en spesiell linje. Det må vi sørge for at de har muligheten til samtidig som vi tar hensyn til en desentralisert skolestruktur.
Det er viktig for oss å presisere at ikke alle landets skoler passer inn i en modell for et såkalt fritt skolevalg. Kanskje heller tvert om. Derfor er en konsekvensutredning og et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, KS og fylkeskommunene en klok fremgangsmåte som vil sikre at alle relevante synspunkter kommer fram.
I tillegg må vi heller ikke presse fram sentralstyrte løsninger som fratar fylkene det økte ansvaret for kompetanseutvikling den nye regionreformen har gitt dem. Det er vel ingen som er i tvil om hvilken rolle de videregående skolene rundt omkring i landet spiller som betydningsfulle kompetansesentre. Det bør derfor legges stor vekt på at fylkene fortsatt skal ha stor frihet til å praktisere modeller som kan ta de nødvendige hensyn som kan gjøre at flest mulig elever får oppfyllt sine ønsker basert på eksisterende skolestruktur og det arbeidsmarkedet vi utdanner for.
For oss som Krf-politikere betyr dette at vi har en jobb å gjøre. Vi ønsker ikke en modell som skaper en struktur som igjen skaper tapere i det norske skolesystemet eller som fratar fylkene det økte ansvar de har fått for kompetanse i ny regionreform.
❞ Vi mener det vil vaere mulig å sikre elevene et friere skolevalg og større valgfrihet uten at vi skaper større skille mellom by og land.