Hva Kari Henriksen stadig ikke forstår

● Kari Henriksen har 28/11 en respons på mitt innlegg 26/11 «Hva Kari Henriksen ikke forstår». Det er første gang, og kunne slik sett ha vaert et fremskritt hadde det ikke vaert fordi hun står bom fast og ikke rikker seg en tomme. «For ordens skyld vil (hun) gjenta at (hun) fortsatt mener at vi har en raus tilskuddsordning.» Å betale tilbake penger som tilhører andre, kalles ellers ikke for raushet, men for alminnelig folkeskikk og god moral. Det motsatte kalles vanligvis for tyveri, i statlig regi «konfiskasjon». Men med Kari Henriksens raushetsforestilling er det ikke rart hun kalte det «sørgelig» at ingen andre partier ville vaere med på hennes og Arbeiderpartiets statstyveri av midlene til trosog livssynssamfunn med under 500 medlemmer. Og heller ikke at hun kaller det «ikke en evigvarende rett til å få tilskudd, de er politisk bestemt». Det er altså ikke er realt oppgjør etter trosfrihetsprinsippene som ble etablert allerede i 1845, men politisk basert vilje til å beholde hos staten det som ikke tilhører den.

Hun belaerer meg om den nye trossamfunnsloven som trer i kraft fra 2021, ved å sitere fra regjeringens budsjettforslag. Til det er for det første å si at hennes sitat er naermest ordrett identisk med gjeldende trossamfunnslov (den fra 1969) § 19, første ledd, annet punktum. Slik tilfører hun jo ikke debatten noe nytt. Og for det andre er en lov ikke gyldig før den er gyldig. Den nye loven er gyldig fra 2021, men denne diskusjonen med Kari Henriksen og en del andre politikere (og pressefolk) har pågått over flere år fra både meg og en del andre, svaert så kompetente folk. For egen del er det faktisk andre gang jeg bruker overskriften «Hva Kari Henriksen ikke forstår», og minst tredje gang jeg adresserer henne direkte. Men altså første gang jeg får respons. Det kunne ha vaert et fremskritt, men er det altså ikke.