Skolestruktur og friskole
I skolestrukturdebatten i Vennesla er det stadig henvisninger til at vi har kommet opp i denne situasjonen på grunn av at politikerne i forrige periode sa ja til å tillate Oasen skole å etablere seg. Dette er feil.
Politikerne gav ikke noen tillatelse i denne saken. Deres rolle var kun rådgivende. Det er Utdanningsdirektoratet som gir slike tillatelser, hvilket de altså gjorde her, da det ikke ble ansett å bryte med friskoleloven, som sier:
«Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet, eller andre saerlege grunnar tilseier at skolen ikkje bør godkjennast.»
Det er etter min mening ikke noen negativ konsekvens at det nå etter altfor mange år tvinger seg frem en vurdering av skolestrukturen. Jeg tror ikke det er å ta for hardt i å si at her har styringspartiene i de siste årene sovet i timen. Når utvalget som har kommet opp med utredningen sier at vi i dag sitter med en overkapasitet i skolene i nedre Vennesla på over 400 plasser, er det ikke Oasen som er årsaken til dette. Dette er et resultat av dårlig politisk håndverk fra partiene som har sittet med hånden på rattet i mange, mange år nå.
Videre hevdes det stadig at Vennesla kommune betaler Oasen ca 3 mill kr. pr år som tilskudd til deres drift. Vennesla betaler ikke dette. Oasen, som andre friskoler, får statstilskudd for å drive skolen. Oasen får et tilskudd fra staten som tilsvarer 85 prosent av gjennomsnittet av det som er driftsutgifter pr elev i den offentlige skolen. Altså får Oasen et tilskudd fra staten som er 15 prosent lavere enn det det koster å ha en elev i den offentlige skolen.
Statens finansiering av kommunene er blant annet basert på et tilskudd pr innbygger. Dersom et barn forlater grunnskolen for å begynne i friskole, trekkes noe av de statlige overføringene. Det er fordi kommunens utgifter reduseres. Trekksatsene er lavere enn gjennomsnittkostnaden. Trekksatsen er 80 pst. av kostnaden av en offentlig skoleelev. Det betyr at kommunen sitter igjen med 20 prosent av tilskuddet, selv om man ikke har kostnaden med å ha eleven i den offentlige skolen, etter at eleven har begynt på friskolen. Resultatet er at hvis kommunen ikke gjør strukturelle tilpasninger når elevtallet går ned, taper kommunen på opprettelsen av friskoler. Hvis man derimot gjør tilpasninger etter hvert som elevtallet endrer seg, vil kommunen faktisk tjene på opprettelse av friskoler i kommunen.
For øvrig slår ikke reduksjonen av tilskudd inn før etter 2 år, slik at kommunene gis mulighet til å tilpasse driften etter en eventuell opprettelse av en friskole.
Med en overkapasitet på 400 plasser føles det søkt at man forsøker å skyve skylden over på Oasen med sine 30 elever.
Det kan vaere veldig mange grunner til at noen ønsker å la barnet sitt gå på en mindre skole, det vaere seg friskole eller offentlig skole. Vi ønsker at vi i skolestrukturdebatten setter mer fokus på hva som er til beste for barna. Det er i krysningspunktet mellom hensynet til økonomi og hensynet til barnas beste at vi må forsøke å finne løsningen. Da tror jeg lite på å lete etter syndebukken i en friskole som kan vaere til beste for noen barn, og som ikke er en økonomisk belastning for kommunen. Derfor er dette også et punkt som diskuteres mye i våre medlemsmøter i disse dager, der vi forsøker å lande en løsning som er til Venneslas beste, både for elevene, foreldrene og også for de av våre innbyggere som ikke har barn i skolen.