Jeg blir så sint av å tenke på det
NRK Brennpunkt tar for seg Smiths venner, Jehovas vitner og Guds menighet i Lofoten, og reiser spørsmål ved flere diskutable sider ved disse trossamfunnene.
● Etter å ha sett episoden om Jehovas vitner blir jeg både trist og sint. Tenk at vi i Norge i dag 2020 har trossamfunn som velger bort sine egne barn, familie og venner, bare fordi de ikke tror på det samme. Ganske utrolig, spør du meg, at noen foreldre prioriterer at de selv «kommer til paradiset» fremfor sine egne barn. Som mor er det meg helt uforståelig at hensyn til religionen veier mer enn kjaerligheten til ens barn, og sine andre kjaere. Bildet vi blir presentert i dokumentarene representerer ikke alle de troende, det er selvfølgelig forskjeller mellom familier og hvor strengt de praktiserer. Men, som vi ser har Jehovas vitner et strengt regime, og skal du vaere en del av trossamfunnet må du følge etter.
Manipulering, undertrykkelse, sosial kontroll, påføring av frykt og skam og ekskludering som foregår i trossamfunn – hvorfor får dette statsstøtte?
Ta for eksempel Jehovas vitner, de bryter med personvernet og er inngripende i medlemmers private liv. De krenker barns rettigheter ved å ikke la ekskluderte/avhoppede medlemmer som er foreldre, ha samvaer med eller omsorg for sine barn. De strider mot norsk lov og de strider mot barnekonvensjonen. I Norge skal norsk lov gjelde for alle, men Jehovas vitner har sine egne lover å følge. Det skal ikke vaere mulig for religiøse grupper å dømme folk til egne religiøse straffer. Som vi ser i dokumentaren er det blant annet domsutvalg p å bakgrunn av vanlig ete n å ring s følelser. D eter detaljerte avhør om ungdommers sexliv. Hvor er retten p å privatliv? Og hvor er religionsfriheten? For hva slags religionsfrihet er det når man mister familien dersom man melder seg ut?
Vi fikk også se Guds menighet i Lofoten på 500 medlemmer som har fått over 184 millioner til sammen i sin tid, de tar imot statstøtte fra et land de selv ikke er nevneverdig engasjert i. Guds menighet har begrenset omgang med folk utenfor menigheten, de feirer ikke Norges grunnlovsdag, og def å r heller ikkedelta i fritidsaktiviteter utenformenigheten.
Flere menigheter har regler for medlemmene som bryter med menneskerettighetene. Skal vi med våre skattepenger sponse indoktrinering av barn, negativ sosial kontroll, alvorlige krenkelser av andres rettigheter og utestenging?
Takk til NRK Brennpunkt som opplyser oss om hva som foregår. Laerere og fagpersoner må på banen, slik at de kan gi barn og ungdom kunnskap om hvilke rettigheter de har, for mange er nok uvitende om akkurat det.
På den andre siden har vi organisasjoner som Amnesty, som har medlemmer både i Norge og andre land og får ingen statsstøtte. De jobber for frihet, likeverd og rettferdighet, for at de grunnleggende menneskerettighetene skal vaere oppfylt for alle. De lever av at folk bidrar, og 88 prosent av det folk bidrar med går direkte til arbeidet, resten går naturlig nok til markedsføring og den type ting.
Jeg blir så sint av å tenke på det. En organisasjon som hjelper mennesker uavhengig av hvem de er og hva de tror på, som ikke fordømmer, som bidrar til å gjøre verden til et bedre sted for alle å vaere. Hvorfor skal de vaere avhengig av enkeltpersoner for å klare seg? Så har vi menighetene med sin tro, som er en privatsak, og de mottar støtte? Det skal ikke vaere samfunnets ansvar å finansiere dette, de får skaffe seg nok tilhengere til å drifte menighetene sine selv.
Skattepengene våre bør brukes til å bygge samfunnet på en god måte for alle. Trossamfunn kan i noen tilfeller skape det motsatte med parallellsamfunn og splid. Det er ikke riktig at våre penger skal brukes for å ivareta verdier og holdninger som for mange av oss er ukjente og intolerante. Det finnes mange alternativ til organisasjoner som heller kunne fortjent vår statsstøtte!