Laget solcelleanlegg på fjelltopp
Bonde Torbjørn Helle har montert et solcelleanlegg på en fjelltopp over gården sin. På sikt vil anlegget dekke nesten all strøm han trenger.
Bonde Torbjørn Helle har montert et solcelleanlegg på en fjelltopp over gården sin. På sikt vil anlegget dekke nesten all strøm han trenger.
– Det går mye strøm ved å drive gården som vi gjør i dag. Men det er også viktig for oss å drifte så klimavennlig som mulig. Så her slo vi flere fluer i et smekk, sier Helle.
Anlegget er montert av Haegebostad-firmaet Elkam. Daglig leder Marius Andreassen sier at han ikke kjenner til noe tilsvarende i Agder. De aller fleste solcelleanlegg plasseres på et tak, ikke på bakken som i dette tilfellet.
Gården til Torbjørn og kona Gunn Elise Helle ligger ved Konsmo i Lyngdal. De har rundt 50 melkekyr i løsdrift og til sammen 130–140 dyr i fjøset.
Det er et fullautomatisert fjøs. Her melkes kyrne av en robot døgnet rundt, fôringen skjer automatisk og en egen maskin får vekk kumøkka. Da de i tillegg fikk fôrmikser for noen år siden, spratt strømutgiftene i vaeret.
– Ofte går en slik mikser ved hjelp av en traktor. Men vår går på strøm, og det merket vi veldig på utgiftene, forteller Helle.
1,17 MILLIONER KRONER
Da det ble arrangert en energikonferanse på Bjelland for halvannet år siden som de var på, kom ideen om å etablere et solcelleanlegg. Ikke bare for fjøset, men også for behovet til våningshuset.
Nå står anlegget klart på fjelltoppen ved gården. Det har kostet rundt én million kroner, mens solcellene som produserer strøm til bolighuset har en kostnad på om lag 170.000 kroner.
– Det er mye penger, så uten støtteordningene hadde vi neppe fått det til, sier Helle.
FIKK STØTTE
Innovasjon Norge har dekket rundt 30 prosent av utgiftene. I tillegg fikk ekteparet et rentefritt lån gjennom gamle Audnedal kommune.
Helle forteller at anlegget til fjøset produserer 97 kilowatt-peak, mens det som går til huset lager 17 kilowatt-peak. Som betyr at med overproduksjonen anleggene vil lage gjennom året, og som går til å dekke strømbehovet når det er lite sol, får de totalt sett all strøm de trenger på denne måten.
– Vi har hatt rundt 100.000 kroner i strømutgifter gjennom året. Så uten å ta for hardt i, burde vi ha tjent inn anlegget i løpet av sju år, sier Helle.
TENKER NYTT
Det har gått vel seks år siden sist Faedrelandsvennen var i fjøset til Helle. Den gang var det for å lage reportasje på moderniseringen han hadde foretatt for åtte millioner kroner.
– Du er frampå med ny teknologi?
– Det gjelder å tenke nytt, både for å gjøre driften mest mulig lønnsom og for å vaere med på det grønne skiftet, sier han.
MÅTTE LAGE EGEN VEI
Marius Andreassen i Elkam forteller at det var utfordrende å bygge anlegget på fjelltoppen. Blant annet måtte det lages en egen vei opp. De 312 solcellene er plassert på stolper fra en til tre meter over bakken.
– Anlegget vil tåle alle typer vaer og å bli helt dekket av snø, forteller han.
Han mener dette er det mest spesielle solcelleanlegget i landsdelen.
– De aller fleste plasserer solcellene på et tak. Å sette det slik på bakkenivå, vet jeg kun om noen hytter som har helt små panel, sier han.
NYE TANKER
Helle selv kan nå følge med på strømproduksjonen både ved hjelp av et panel på veggen i huset, et panel ved solcellene til fjells eller på en app på telefonen. Nå sysler han med tanken på å etablere et lite vannkraft- eller biogassanlegg. Dette siste er gass dannet av gjødsel fra dyrene.
– Men enn så lenge er det mer enn nok å drifte solcelleanleggene, slår han fast.