Budsjettnedtur for Frp
KRF måtte svelge flere kameler. Men Frp hadde selv lagt lista så høyt at det budsjettet som ble presentert tirsdag kveld, først og fremst ble en nedtur for Siv Jensens parti.
Frp har fått tydelige gjennomslag på flere områder i statsbudsjettet for neste år. Avgiftene på øl, vin, sukker og snus senkes. Pensjonistene får to milliarder kroner ekstra. Det blir ikke økte egenandeler for legebesøk og medisiner. Og bompengeinnkrevingen skal reduseres mer enn det regjeringspartiene hadde forslått.
Likevel var budsjettenigheten en nedtur, først og fremst for Frp. Partiet gikk i begynnelsen av året ut av regjeringen fordi det hadde blitt for mange grå kompromisser. Fra utsiden skulle Frp få større gjennomslag og bli mer gjenkjennelig for folk flest.
Men det var ikke på noen måte glede som preget Siv Jensen da hun sammen med de andre
Eborgerlige partilederne presenterte budsjettenigheten. Hun fortalte også at rundt en tredel av Frps stortingsgruppe hadde stemt nei til avtalen hun hadde forhandlet fram.
En viktig grunn til den dårlige stemningen i Frp var at både partileder Siv Jensen og ikke minst nestleder Sylvi Listhaug på forhånd hadde formulert krystallklare krav. Og lovet Frps velgere at disse skulle innfris, saerlig når det gjaldt kvoteflyktninger. Listhaug sa til TV2 tidligere i høst at «3000 kvoteflyktninger er helt uaktuelt. Da får de ingen avtale». Men regjeringspartiene fikk altså en avtale om nettopp 3000 kvoteflyktninger. Og fortsatt en prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand, som Frp også hadde lovet sine egne å redusere. I etterkant av budsjettenigheten ble det også harselert i sosiale medier om hvor lite avgiftsnedsettelsen vil bety for prisen på øl og vin.
Til tross for alt dette: Frp skal også ha ros for å ha akseptert en budsjettavtale som partiet egentlig er misfornøyd med, på flere punkter. Landet er fortsatt inne i en dramatisk situasjon. Pandemien har ført til en økonomisk krise som er verre enn den såkalte dot com-krisen rundt årtusenskiftet, finanskrisen i 2008 og oljekrisen i 2015. Det siste Norge hadde trengt i en slik situasjon, var regjeringskrise.
Det siste Norge hadde trengt i en slik situasjon, var regjeringskrise.