Petters jul
● 1. advent sang Petter Northug i alle kanaler. AE vil heim te Jul. Han sang at han håpet å bli bedt hjem på ribbe og risgrøt. Han innrømmet enda en gang hvor dum han hadde vaert.
Gi ham en sjanse. Tenk på presset han har levd med i tiår og til tider levd veldig godt med. Men folkens, man skal ha en meget sterk rygg for å baere suksess år etter år. Og man skal ha uegennyttig kjaerlighet og omtanke rundt seg, hvis man skal gå i mål. Skal en ung gutt overleve press fra både folket, agentene og mediene, så må ryggen vaere sterk.
Mange har levd godt på Petter og hans berømmelse. Skitrenere og smørere, ja listen er nok lenger enn min fantasi rekker.
Så er Petter jo voksen, tenker vi. Men, alle kan bomme, bli fortapt i seg selv og sin berømmelse. Kjendiser skal leve med suksess, misunnelse, nettroll og ikke minst, gjentar, alle som tjener grovt på dem.
Hvis du og jeg bommer, så kan vi be om unnskyldning til et titall mennesker som eventuelt er rammet. Men Petter og andre idrettsstjerner kan ikke det like enkelt.
Derfor en julesang med en bønn om tilgivelse? Smart, sier noen, frekt. Nå er han i gang igjen. Vil inn på laget, bli elsket av Norge igjen. Vinne og gjøre nordmenn stolte, konkurrenter misunnelige. Jepp, så bra.
Petter, håper du kommer heim te jul, at ribba smaker fortreffelig og at omtanke får deg til å ta de nødvendige grep, slik at du en dag kan skinne i skisporet igjen og gjøre alle fornøyde. Deg selv først og fremst. God jul. BERIT SVENSEN