KRONIKK Hvorfor er ikke energiøkonomisering en viktig del av elektrifiseringen av Norge?
Når Norge skal elektrifiseres er det mye bedre å spare av eller omdisponere dagens energibruk, enn å ødelegge natur og lokalsamfunn med vindkraft. Vi nordmenn har internasjonalt «svart belte» i sløsing med strøm, og er sinker i energiøkonomisering og -eff
Hva bruker vi elektrisk strøm til?
Er det greit at det ødes store mengder strøm til å holde oppkjørslene is- og snøfrie i Kvitfjell, Hafjell og andre eksklusive hytteområder? Ønsker vi virkelig at store mengder norsk elektrisk kraft skal brukes til å produsere Bitcoin?
Før vi drøfter framtidas behov for elektrisk strøm burde vi også gjøre en analyse av hva vi bruker denne fellesressursen til i dag, og spørre om noe av denne kan omdisponeres.
Da kyndige fagfolk fortalte meg hvor mye energi vi faktisk kan spare eller effektivisere her hjemme på berget, så fikk jeg hakeslepp. Her er vi et u-land! EU har en ambisjon om å kutte energiforbruket fra bygninger med 60 prosent mellom 2015 og 2030 gjennom den såkalte «renoveringsbølgen», en del av EUS «Green Deal», der 35 millioner bygninger skal renoveres. De norske målene på energiområdet dreier seg derimot om produksjon, og ikke om sluttbruk. Dermed preges debatten av grunnløse påstander om at vi trenger masse ødeleggende vindkraft og annen ny energiproduksjon for å elektrifisere landet vårt.
Hva er energiøkonomisering?
Jeg skal aerlig innrømme at jeg ikke hadde saerlig kunnskap om at det stod så dårlig til med energiøkonomisering i Norge før jeg høsten 2019 hørte et foredrag om temaet holdt av direktør Tore Strandskog i NELFO, avd. naeringspolitikk. Han forklarte at:
● Totalt sett er Norges energibruk 51 prosent elektrisk, men det varierer mye mellom sektorer: Transport 6 prosent, bygg 79 prosent, industri 56 prosent og jordbruk, skogbruk og fiske 27 prosent.
● Elektrisitet er mye mer energiøkonomisk enn fossilt brensel – fordi en elektrisk motor er flere ganger mer effektiv enn en forbrenningsmotor.
● De nyeste prognosene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tilsier 15 prosent vekst i energibehovet fram til 2040.
Det skyldes:
• Vekst i befolkning og økonomi
•Energibruk til transport flyttes fra fossil til strøm
•Mer og ny industri (datasenter)
•Forbruket fra strømnettet kan reduseres gjennom: •Smarte og energieffektive bygninger
•Energieffektivisering i industrien
•Varmepumper og mer effektive apparater
•Solceller og batterier i bygg
•Digitalisering og energitjenester
Tore Strandskog understreket at energiøkonomisering fram til i dag ikke har vaert prioritert i Norge, og viste et diagram der Norge kom langt dårligere ut enn EU i utviklingen på dette området. Han fortalte at vi sammen med Hviterussland og Albania var aleine i Europa om ikke å ha nasjonale mål med konkrete forpliktende handlingsplaner for energiøkonomisering. Dessuten viste han også til mange norske rapporter som viser et stort potensial for energiøkonomisering. Innen boliger og fritidsboliger er strømforbruket 47 TWH per år (av et totalforbruk i Norge på ca. 130 TWH), og her er det et kostnadseffektivt innsparingspotensial på 6-7 TWH. Innen yrkesbygg, landbruksbygg og industribygg er strømforbruket per år på 40 TWH og her antas potensial for innsparing også å vaere på 6-7 TWH. I tillegg påpekte Strandskog at det også investeres i solenergi og det forventes bare i bygg utbygd 1,9 TWH pr. år til 2030.
Forskningsinstituttet SINTEF på sin side mener det er potensial for å frigjøre inntil 29 TWH elektrisitet ved omfattende energieffektivisering av bygningsmassen mot 2050. Forskere ved NTNU har også vist at det er veldig mye å hente gjennom mer energieffektive bygg. At vindkraft ødelegger store naturområder, ikke produseres når det er vindstille og dessuten ikke kan lagres, er viktige tilleggsmomenter.
Hvorfor har energiøkonomisering så lav status i Norge?
Et ensidig klimahysteri, der hensyn til natur og lokalsamfunn er glemt, har fått ri landet de siste 15 årene. De såkalte grønne sertifikatene, som forbrukerne må betale gjennom strømregninga for å subsidiere ny fornybar energi, har oppildnet til mer bygging og høyere forbruk, ikke det motsatte. Sparing og økonomisering har åpenbart vaert langt mindre spennende enn å bygge store, synlige og potente symboler på politisk handlekraft.
Det er lite i oppgaveporteføljen til Olje- og Energidepartementet eller NVE som tilsier at de skal fremme energiøkonomisering. De har ansvar etter energiloven til å fremme energiproduksjon og sette rammene for denne aktiviteten. Det har de klart godt i 75 år, med god kraftforsyning og lave strømpriser.
Men når vi nå skal elektrifisere Norge ytterligere, midt i en global og nasjonal naturkrise, er det farlig om energimyndighetene beholder det samme tunnelsynet. Mer enn noensinne trenger Norge større ambisjoner for energiøkonomisering, for å verne norsk natur og lokalsamfunn mot vindindustriens herjinger!
De såkalte grønne sertifikatene, som forbrukerne må betale gjennom strømregninga for å subsidiere ny fornybar energi, har oppildnet til mer bygging og høyere forbruk, ikke det motsatte.