Byens farger
Går Kristiansand mot å bli en mørk og grå by?
Våre fysiske omgivelser preger oss ikke bare visuelt, men også følelsesmessig. Å bo i by innebaerer at vi på godt og vondt må forholde oss til det bygningsmiljøet vi daglig ferdes i. Ikke uten grunn er byplanlegging og arkitektur ofte gjenstand for diskusjoner både faglig, politisk og blant folk flest. Ofte dreier det seg om former, høyder, fasader, avstander, lys og skygge. Fargene, derimot, er det sjelden spørsmål om, heller ikke ved maling av eldre hus, til tross for at valget i høy grad berører våre følelser så vel som bymiljøets estetikk, trivsel og egenart.
Også fargene har å gjøre med hvordan vi sanser omgivelsene, med diskusjoner om stygt og pent, om estetikk. De er med på å skape rammene om våre dagligliv.
I de siste tiårene har bruk av mørkt grått og sort blitt mer og mer vanlig. Vi er inne i en periode med svekket fargebruk. Daglig møtes vi i økende grad av dette i byene, i inngangspartier, interiører, møbler, ukeblader, annonser, avisomtaler o.a. Selv Faedrelandsvennens ukentlige Abito-bilag presenterer ofte boliginteriør i ganske mørke valører, uten å stille spørsmål om hva slags påvirkning dette kan få for de som bor der. Er det ingen grenser for hvor mørke interiører kan bli? Er slikt til å bli glad av? I Kristiansand som i andre byer har det dukket opp eksempler på både grå og sorte bygninger, både i Vågsbygd, Kvadraturen, Lund og andre bydeler. Mørkebrunt er også blitt populaert. Et av de siste eksemplene er i Nybyen, naer Slottet. Bygningen inngår i det som utbygger kaller Baneheia Park og fremstår godt synlig fra Tordenskjolds gate. Syv etasjer i sort! Hvorfor? Hva forteller det om forholdet til Kvadraturen og Baneheia? Eieres, utbyggeres eller arkitekters begrunnelse for fargevalg er sjelden kjent. Mange hevder at det er moten som styrer, med andre ord ikke hensynet til omkringliggende strøk eller naboene.
Grått forbindes av de fleste mennesker med kjedsomhet, noe trist og uinteressant, eller med anonymitet. Med andre ord: Oppmuntrende er det ikke. Farger kan gjøre oss glade! Men de kan også uttrykke stemninger som gjør oss triste, rolige eller urolige. De påvirker oss bevisst eller ubevisst. Vi kjenner alle begrepene «grå hverdag», «grått og trist» og
E«gråvaersdag». Vanlige uttrykk er også «svart humør» og «en helsvart dag». Svart er også tradisjonelt uttrykk for død og sorg og forbindes med begravelser.
I interiørlitteraturen heter det at farger er noe av det mest oppløftende og stemningsskapende man kan ha i hjemmet sitt. Hva med byen? Et stort byutviklingsprosjekt er under oppføring på Marvikssletta med tilrettelegging for boliger og naering. Totalt kan det bla. romme 1500 boliger. Både i nord- og sørenden dukker sort og grått opp. Men vi har også gode eksempler på bruk av farger. To av dem er henholdsvis Karuss skole i Vågsbygd og rekkene med murhus i Elvegata. H vorfor skal vi ha den samme grå utviklingen som også mange andre byer har? Heldigvis har diskusjoner om fargebruk nå dukket opp i for eksempel Aftenposten, lokalaviser og fagtidsskrifter.
Kan en diskusjon om fargeprofil for sentrum eller sentrale deler av byen, ha noe for seg? Eller utarbeidelse av en fargeveileder? I gamle dager hadde bygningene våre mange farger. Senere kom begrepet «de hvite sørlandsbyene», som ga identitet og attraksjon til landsdelen. Skal eldre, hvite, verneverdige strøk beholdes som minne om en nyere historisk periode?
Men husk: Nye bygninger som speiler vår egen tid, kan og bør også ha omsorg for eksisterende miljø og historiske verdier, - men, - la oss unngå grått og sort!
Gjeldende kommuneplan for 2011 – 2022 inneholder retningslinjer for estetikk. Der heter det bl.a.: «I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og beskrivelse av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og fjernvirkningen. Farge- og materialvalg skal det også redegjøres for.»
I bestemmelsene heter det om bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø: «Bevaringsverdige bygninger som inngår i kulturminnevernplanen (1990) kan utbedres, moderniseres og ombygges. Forutsetningen er at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Kommunen kan ved slike arbeider stille krav til materialbruk, detaljering, form og fargebruk». O m fargevalg i det hele tatt skal styres kan også vaere en diskusjon. I alle fall bør det vaere mulig å enes om at vi ikke ønsker en mørk by, enten den dreier seg om grått, sort eller for den saks skyld mørkebrunt. Hvor langt skal denne utviklingen gå? For hva slags identitet vil det gi? Hva bidrar disse fargene med?
Farger i byen er viktig for trivsel, ikke minst i vinterhalvåret som ofte er mørkt og grått! Hvordan vil vi at byen skal se ut?
Kan en diskusjon om fargeprofil for sentrum eller sentrale deler av byen ha noe for seg?