Er Gud blitt snillere?
Pål Repstad har forsket på religiøse trender, og funnet ut at Gud er blitt snillere. Det har han helt rett i, men det betyr ikke at Gud er blitt «snillere».
Repstad nevner bl.a. at «forkynnelse om helvete og fortapelse er praktisk talt borte over hele linja i kristen sammenheng». Han sier videre i intervju med denne avis at der det før ble sagt at vi mennesker var syndige og trengte frelse, er Gud i dag «først og fremst en Gud preget av kjaerlighet».
I fortsettelsen kommer han med en interessant teori om hvorfor det er blitt slik. «I vår tid er det blitt en markedsinnretning av samfunnet der markedstenkning preger mye av vår hverdag. Kanskje er vi også blitt forbrukere på det religiøse markedet der vi kjøper de religiøse tilbud som vi synes er underholdende og behagelige».
Den engelske presten John Stott (1921-2011) hadde sin forklaring på hvordan samfunnet og kristendommen har endret seg de senere årene. Først handler det om nonkonformisme som er avvik fra en gjengs retning, det vil si at vi f.eks. legger fra oss den mer strenge barnelaeren.
Stott beskriver hvordan kristne «ikke skulle vaere som alle andre» og siterer fra 1. Peters brev; dere skal vaere hellige, for jeg er hellig». I stedet for dette prinsippet, har vi gått motsatt vei og tilpasset oss de sosiale normer og det rådende verdslige og sekulaere flertallet.
Stott nevner deretter materialisme, slik Pål Repstad gjør. Knapt noe er mer advart mot i Bibelen, enn materialisme. Kjaerlighet til penger er roten til alt ondt. Materielle ting kan slukke det åndelige livet, for kristendommen advarer mot å samle skatter på jorden og advarer mot gjerrighet.
Presten Trond Bakkevig og forfatter og journalist Tomm Kristiansen har i mange år stått på antimaterialismens side – innenfor kirken. I boken de skrev sammen, «Da Gud skiftet mening» kom de til en konklusjon at kirken ikke har tilpasset seg, men erfart at hvis den ikke laerer av andre, skygger laeringsuviljen for evangeliet. Forfatterne mener kirken skal endres, for å holde fast i det uforanderlige. Men hvem er i så fall de «andre» de mener vi skal laere av?
John Stotts tredje forklaring er moralrelativisme. Det moralske kompasset vi har dratt med oss siden barndommen har vi mistet når det ikke lenger finnes noen absolutt verden igjen. Stott mener relativismen startet i kulturen og fortsatte inn i kirken. I relativismen
Eer alt relativt, her hevder man at en dommer (i dette tilfelle Gud) alltid er sann eller usann i forhold til noe. Man har altså ikke lenger noen absolutter. en siste forklaringen er narsissisme. Velstand og vellykkethet, kombinert med egenkjaerlighet driver oss til å bli uslåelige besserwissere. Det
Dhar vi fått opplaering på igjennom kapitalismen og positivitetslitteraturen, fra selvutvikling til overdose med skryt for å nå frem i verden. Det er langt igjen fra Namsos til Royal Albert Hall, sang Åge Aleksandersen på 80-tallet. Det er enda lengre fra Erik Byes Tvprogram med gjestene i fokus til dagens program med kjendiser og programlederen selv i sentrum.
Da Protestfestivalen i år omformet Jens Bjørneboes 10 bud til en ung mann som vil fram i verden, til 10 bud av i dag, lød et av dem: Du skal alltid tenke positivt, også om du rammes av alvorlig sykdom og risikerer å dø. Et annet lød: Du skal alltid tro du er noe, og du skal aldri, aldri vise svakhet. rotestfestivalen ble startet omtrent da samfunnet i vår tid for alvor var i ferd med å endre seg, blant annet preget av pengejag og lønnsomhet. Men også av en form for intolerant toleranse, der vi gradvis radbrekket gamle verdier og opplaert moral. I stedet fikk vi ikke lenger lov å mene eller tro på det vi var vokst opp med, om det ikke var i overenstemmelse
Pmed flertallet.
I danske Leif Andersens «ateistiske andagtsbog» forklarer han hvordan toleranse ikke lenger betyr å anerkjenne medmenneskers rett til å ta feil, for ingen tar feil! Alt er på en eller annen måte like godt eller like gyldig. «Når denne sympatiske relativisme blir absolutt, så slutter den å gi mening», forklarer Andersen.
Men det verste er, ifølge Andersen, at da toleransen ble til absolutt relativisme, innførte den ødeleggende overlegenhet over sannhetsbegrepet.
Hvis mennesker blir likegyldig til sannheten, tror jeg ikke det går lang tid før man er likeglad med kjaerligheten. «Fake news» trenger ikke bare å handle om Donald Trump eller falske nyheter, det kan like gjerne handle om at vi produserer vår egen sannhet, velberget som vi er, og lar Gud og det vi en gang trodde på, gå i glemmeboka. r Gud blitt snillere? Eller er det vi som har produsert en snillere utgave? På et julebord forleden forklarte en av de
Esom tilhører overklassen hvorfor de i hans klasse ikke bryr seg om tema vi tar opp på Protestfestivalen. De har gedigne villaer, hytte på Hovden, flere biler, friske barn og mer enn de trenger, så hvorfor skulle de gå ut av den komfortsonen?
I dag befinner vi oss langt innenfor komfortsonen. Åge kom til slutt fram til Royal Albert hall. Fortapelsen ble avlyst, synd gikk ut av ordforrådet. På samme tid ble vi frigjort fra motstand mot rikdom, og har laget oss egne leveregler for fortsatt å kunne leve på solsiden.
Men jeg vil anta Gud – om han finnes – fortsatt er den samme, enten vi godtar det eller ikke.
Åge kom til slutt fram til Royal Albert hall. Fortapelsen ble avlyst, synd gikk ut av ordforrådet.