Fylkesmannens behandling av klagene på Lund Torv Vi er en anselig mengde mennesker som bor rundt Lund Torv. Noen er i offentlig sektor, andre i private bedrifter. Noen i frie yrker. En pensjonist her og en pensjonist der.
Noen har bodd her i alle år – mens andre har kommer til i det siste – gjerne med en unge elle tre i bagasjen. Politisk er vi spredt jevnt utover hele aksen. Livssynet varierer også godt fra hus til hus. Livsmotet, det samme. Med andre ord, ikke ulikt etablerte nabolag man finner de fleste steder i Norge. Ikke spesielt spennende – men ikke spesielt kjedelig heller. Helt på det jevne. Men en ting har vi felles. Vi er fortørnet. Vi har vaert fortørnet i mange år – men nå toppet det seg. Fylkesmannen – vår venn, trodde vi – gav oss en finger langt opp i nesegrevet. Konklusjonen på klagene som bortimot hundre personer stilte seg bak er at denne gjengen med klagere rundt Lund Torv ikke fortjener en eneste innrømmelse. Vi har ikke fått medhold i et eneste ett av våre klagepunkter. Ikke antydning om at vi kanskje kan ha hatt litt rett i noe. Ingenting. Nada. Null!
Nesten hundre personer har sendt inn klager. Kan hundre personer kollektivt og samtidig ta feil på så mange punkter på en gang. Hva er oddsen for det?
Her har vi sittet oppe – til langt på natt. Lest dokumenter – satt oss grundig inn i saker og ting. Konkludert over konsekvenser for eget hus og hjem – det varierer jo litt fra hus til hus her – så de ulike klagepunktene har fått ulik vekt her og der. Følelsen av ha gjort et godt stykke arbeid har jo ligget der – men det var likevel ingen overraskelse at kommunen summarisk avviste alle klager. I følge plansjef Venke Moe så var det egentlig bare en formalitet å avvise alle klagene så man kunne gå videre. Vi ventet på Fylkesmannen – det er jo tross alt et mer uhildet organ, trodde vi. Men den gang ei.
Her er alle svarene som Fylkesmannen har gitt – sju i tallet. Om planforutsetninger: Fylkesmannen tar ikke klagene som gjelder manglende oppfølging av retningslinjene til følge. Om Medvirkning: Klagene, som gjelder manglende mulighet for medvirkning i planprosessen, tas ikke til følge. Om sakens opplysning, illustrasjoner, saksbehandling mv: Fylkesmannen finner etter gjennomgangen av klagene og saksdokumentene for øvrig ikke grunnlag for å kritisere kommunens saksbehandling, fagrapporter, utredninger og illustrasjoner i plansaken. Om mulig inhabilitet hos sentrale aktører: Fylkesmannen finner ikke noe grunnlag for å ta klagen om mulig inhabilitet til følge. Om bebyggelse (sentrumsformål og boligformål) Klagene som gjelder bebyggelsen (sentrumsformål og boligformål) tas ikke til følge. Om Trafikksystem og gateløsninger: Klagene som gjelder trafikksystem og gateløsninger tas ikke til følge. Om rekreasjon og parkarealer: Vi finner ikke grunn til å ta klagene som gjelder rekreasjonsog parkarealer i Vabua til følge. Fylkesmannens hovedkonklusjon er – sitat: Pga. det store engasjementet som er utvist i saken – og at klagerne aktivt har fremmet sine synspunkter gjennom hele prosessen anser fylkesmannen at planene har fått en grundig behandling i kommunen. Klagernes anførsler er grundig kommentert av kommunen som opprettholdt planvedtaket etter forberedende klagebehandling. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at utvist engasjement brukes mot oss. Jo større engasjement – jo mindre grunn til å ta klager til etterretning – helt uavhengig av om du blir hørt eller ikke. Det skal ikke vaere slik at en klage er mindre gyldig selv om den er fremført tidligere? Det synes fylkesmannen å mene.
Etter denne nedslående dommen er det betimelig å spørre seg selv. Er vi alle sammen idioter? Har vi ikke begrep om rollen vi har som naboer og gjenboere i en reguleringsprosess. Har vi alle sammen tatt feil? Bommet? Dummet oss ut? Sammen med de 400-500 som gikk fakkeltog i Vabua i fjor høst. Sammen med de ca. 1550 som skrev under på petisjonen som ble levert davaerende ordfører. Fylkesmannen synes å mene det. Med all respekt – fylkesmann – du har ikke gjort jobben din. Din «dom» er kun en avspeiling av kommunens synspunkter. Ord for ord.
Vi på Lund står overfor utbyggere med hastverk. De må få opp de nye byggene og solgt unna så lenge renta er på et bunnivå. Det er en stund siden landets boligpolitikk ble fundamentert på folks behov for bolig. Nå er hele fundamentet for boligbygging basert på private utbyggeres behov for å tjene penger. I en slik verden er en kommunes Plan- og bygningsetat redusert til en fasilitator for kommersielle utbyggeres planer og visjoner. Vår egen Plan- og bygningsetat har perfeksjonert denne rollen. En rolle så viktig at man er villig til å overse et enstemmig bystyrevedtak om at profilen i Vabua ikke skal endres. Alt for å berede grunnen for at noen få iblant oss kan tjene uhorvelig mange penger. Det kan dere tenke på – dere i AP, SV og MDG som samlet og uten antydninger til tvil sluttet dere til dette ødeleggende prosjektet.
❞ Med all respekt – fylkesmann – du har ikke gjort jobben din. Din «dom» er kun en avspeiling av kommunens synspunkter. Ord for ord.