Fire eller fem dagers skoleuke?
Spørsmålet er blitt debattert og vurdert i tiår uten at noen kan hevde å ha fasitsvaret på hvilken skolemodell som er rett eller er best.
● Barnas egen «arbeidsplass»skolen, er blitt en hovedarena for debatten for likestilling i samfunnet. Denne debatten ønsker jeg derfor å holde utenfor i denne meningsytringen.
Begge modellene er godkjente i norsk enhetsskole. Samlet undervisningstid i fag kommer likt ut ved endt grunnskole. Det er kommunene selv som har ansvaret for undervisningen i grunnskolen og hvilken løsning som er mest tjenlig for den enkelte skolekrets. Derfor er det ikke uvanlig at begge modellene blir benyttet i en og samme kommune.
Fylkestinget i Agder debatterte disse to modellene i siste møte. Når de så ender opp i et vedtak med oppfordring om at kommunene i Lister bør gå inn for å innføre lik fem-dagers uke for alle grunnskolene i regionen, stiller jeg meg undrende til dette.
Bør ikke en kommune og det lokale demokratiet som omfatter en enkelt grendeskole få lov til å jobbe i fred uten at fylkeskommunen skal stikke fingeren inn i vepsebolet?
I Lyngdal jobbes det for tiden med å utrede en ny skolebruksplan for den nye kommunen. I bykommunen Lyngdal var det innført fem-dagers skoleuke da de ektet seg med landkommunen Audnedal med onsdagsfri skoleuke for småtrinnet. To vidt forskjellige kommuner, både i størrelse, beliggenhet og kultur, sliter nå med sin økonomi. Det påvirker ikke minst framtidige driftsmåter av skoler i kommunen. Vi går en spennende utredningsvirksomhet i møte, og ser ikke vekk fra at kommunedirektøren må trekke fram trumfkortet «harmonisering» og begrense utredninger til kun å dreie seg om strammere økonomi. Underskriftskampanjer har etter hvert vist seg som en effektiv demokratisk handlingsmåte som folket har måttet ta i bruk og som våre politikere synes å forstå.
Selv om det i dag ikke alltid går klart fram i muntlige eller skriftlige debatter, så bør det minnes om at grunnskolen er til for og skal vaere til beste for våre barn og unge. En skole kan ikke ses som et isolert eget element, men må tilpasses det miljøet og den kulturen den tilhører og blir på den måten en viktig brikke i et større samspill for å skape det gode samfunnet. I praksis betyr dette at det på mange måter ikke er så lett å harmonisere alle tiltak fra hav til hei.
Som en aktiv yngre skolemann var jeg overbevist om at fem-dagers skoleuke hadde framtida for seg. Som moden pensjonert skolemann, innrømmer jeg å ha endret syn ut fra at samfunnet har blitt langt mer materialistisk og styrt av økonomi enn hva jeg trodde i yngre år. Det virker ikke usannsynlig at vi kan få en endring der familiefolk flytter fra stress og jag i byen og etablerer seg på bygda.
I en slik endring er en god, tilpasset skole gull verd.