La Blomma leve!
Nå skal politikerne for siste gang ta stilling til hvorvidt det skal bygges terrasseblokker i Blomsbukta, oppunder det historiske landemerket Trollkjerringsheia.
Det er egentlig ikke til å tro, i 2021, at det i det hele tatt vurderes å bygge moderne leilighetsbygg, i et kjaert og fredelig friluftsområde, i strandsonen. Hvordan kan det vaere et tema? For hvem er det bra? Sannheten er at det er bra for lommeboka til utbygger, og flott for noen ytterst få som kan ta seg råd til en lekker leilighet med havutsikt, både sentrumsnaert og med tøffelavstand til badestranda. Og kan det vaere mulig at våre folkevalgte, våre tillitsmenn, som skal representere oss alle, kan la dette skje – på bekostning av fellesskapet?
Det er ikke mange grønne lunger igjen på Lund. Fortetning er en uttalt målsetting. Overalt er det hektisk byggevirksomhet, på Marvikssletta reiser det seg et monumentalt byggverk, det bygges på Bjørndalsletta, og nederst i Kongsgård alle. På Rundingen skal det bygges studentby i mange etasjer, noe som sterkt vil forringe Vabua som rekreasjonsområde. Innen kort tid blir det mange nye beboere i bydelen. Behovet for grønne områder, med vilt buskas, gammeldags jungel og mulighet for å høre insekter surre, – kommer bare til å bli større.
Mennesker trenger tilgjengelige naturområder i naermiljøet, hvor de kan se måkene fly, høre bølgene slå, – et sted hvor alle har samme rett til å ferdes, hvor lufta er fri for alle. Fredelige plasser på jorda. Det siste året har vist oss med all tydelighet hvor viktig dette er. I kriser trenger vi naturen.
De små stikkveiene i Kuholmen er ikke dimensjonert for dagens trafikkbilde, de ble anlagt i en tid hvor svaert få kjørte bil. Det er kaotisk, uoversiktlig og ofte farlige situasjoner. Skoleveien er ikke saerlig trygg. Dersom det skal gis plass til terrasseblokker og tilflytting, får vi økt privatbiltrafikk, og større utfordringer med søppelkjøring, snømåking ol. Det er vanskelig å se for seg hvordan dette kan løses, uten større inngripen også i trafikkbildet.
Vi vet at blokkene skal ligge oppunder Trolla, og ikke nede på selve badestranda, – den blir som den er. Men erfaringsmessig vet vi også at det ikke er helt uvanlig at området rundt ny blokkbebyggelse blir «snikprivatisert» med egne benker, bord og blomsterkrukker. Det blir også en ganske annen opplevelse for de badende å vite at beboere til enhver tid observerer dem fra vinduer og terrasser. Ikke i naerheten av usjenert.
Planene har gang på gang blitt tilpasset og endret, etter innspill fra administrasjonen. Likevel er det ingen tvil om at slike planer har en tendens til å «sminkes» slik at prosjektet framstår mindre inngripende enn hva resultatet til slutt blir. Vi ser tegninger av blokker omkranset av grønt, både busker og traer, men det er neppe realistisk i praksis at det plantes høye traer foran vinduene i en blokk med havutsikt. Utbyggere kjenner systemet godt, og vet akkurat hva som skal til av tilpasning slik at prosjektet til slutt blir «spiselig».
Nå er det alvor. Politikerne skal ta et valg, på vegne av oss, og på vegne av fremtidige generasjoner. Planene har vaert på høring flere ganger, og motstanden er massiv. Hva blir viktigst? Hva skal veie tyngst på vektskåla? Hensynet til utbyggere, og noen få privilegerte beboere? Eller skal vi se mot framtida, og forsøke å bevare det lille som er igjen av uberørt natur, til glede for alle, også videre? Vi kan lett gå inn i historien som generasjonen som brukte opp alt, uten tanke for dem som kommer etter.
Vårt inderlige håp er at politikerne tenker på fellesskapet i denne saken, for bygges det terrasseblokker i Blomma, har vi ingen angrerett, det blir et ikkereversibelt inngrep i det som i generasjoner har vaert ei fredelig badebukt. La Blomma leve, og la Trolla kneise stolt som det landemerket det alltid har vaert, til glede for oss, og for dem som følger etter.