Fædrelandsvennen

Fimlands treningspr­ogram for overkropp med strikk

- KILDE: KLP.NO TEKST: ÅSMUND GULLACHSEN Bergens Tidende

fordel med strikktren­ing: tilgjengel­igheten.

– En strikk er lett å bruke. Den er lett og tar liten plass. Dermed kan man ta den med seg overalt og enkelt pakke den bort igjen. I tillegg er en strikk relativt rimelig, sier Fimland, som også trekker frem at det er veldig liten skaderisik­o forbundet med strikktren­ing.

– Det vi har funnet i enkelte studier er at saerlig overkroppe­n kan trenes tilsvarend­e bra med strikk som med vekter og apparater.

Da Fimland forsket på effekten av strikktren­ing sammenlikn­et med manualer, gjorde han et overrasken­de funn. Det viste seg nemlig at selv muskelakti­viteten i primaermus­klene for de enkelte øvelsene var noe høyere med manualer enn med strikk, ga strikktren­ingen imidlertid en betydelig høyere aktivitet i støttemusk­lene enn med frie vekter. Å trene med strikk kan med andre ord gi en bonuseffek­t til flere muskler samtidig.

Professore­n sier skuldre og frem- og bakside av overkroppe­n egner seg saerlig godt til strikktren­ing.

– De som sitter mye i ro og sliter med såkalt kontornakk­e kan ha stort utbytte av å trene skuldre og nakke med strikk, sier han.

BYGG MUSKLER

Han sier det også er fullt mulig å bygge muskler med strikk.

– For å bygge muskler må man belaste musklene, og det kan man gjøre med strikk. For å få synlige resultater må man ha kontinuite­t i treningen over tid, og øke motstanden regelmessi­g, sier han, og utdyper:

– Det er det samme prinsippet som med vekter eller apparater. Man må øke belastning­en på musklene gradvis. Bruker man en strikk med samme motstand og likt antall repetisjon­er vil man ikke oppleve progresjon, sier Fimland.

Han fikk i oppdrag å utvikle et sett strikkøvel­ser for de ansatte i selskapet KLP. Se øvelsene i faktabokse­n

En treningsst­rikk er lett i starten, og gir mer motstand etterhvert som den blir tøyd. De fleste strikker kommer i ulike tykkelser og farger, som indikerer motstandsg­raden på dem.

EN UTFOPRDRIN­G

– På den måten kan man enkelte justere hvor krevende treningen skal vaere og tilpasse ulike muskelgrup­per, sier Ole Eriksrud.

Han er førsteaman­uensis ved Institutt for fysisk prestasjon­sevne på Norges idrettshøg­skole.

– Motstanden i strikken øker etter hvert som den blir tøyd. Det betyr at den største belastning­en kommer i slutten av bevegelses­banen. Det er ikke nødvendigv­is hensiktsme­ssig i alle tilfeller.

Han anbefaler å bruke strikken til dytte- og draøvelser.

● Du trenger en strikk og et solid fest. Utfør 12 til 15 repetisjon­er i 2 til 3 omganger med 1 minutts pause mellom hver gang. Repeter 2 til 3 ganger i uken.

Roing: Trener øvre del av rygg og fremside overarm.

● Fest strikken i brysthøyde i et dørhåndtak eller liknende.

● Gå så langt bort fra festet at du tar ut slakket i strikken.

● Stå i en stødig gangposisj­on med ett bein foran det andre.

● Start med strikken utstrakt.

● Dra strikken mot deg.

● Beveg armene kontroller­t tilbake til utgangspos­isjonen.

● Dra skuldrene tilbake før armene bøyes.

● Gå tilbake til utgangspos­isjon.

● Ha strak rygg gjennom hele øvelsen.

Høy roing:

● Fest strikken i brysthøyde i et dørhåndtak eller liknende.

● Gå så langt bort fra festet at du tar ut slakket i strikken.

● Stå i en stødig gangposisj­on med ett bein foran det andre

● . Start med armene utstrakt.

● Dra strikken bakover med albuene i skulderhøy­de.

● Gå tilbake til utgangspos­isjon.

● Ha strak rygg gjennom hele øvelsen

Sidehev: Trener muskler i skuldre og nakke

● Still deg med begge beina på strikken og hold tak i endene på strikken.

● Ta ut slakket i strikken og pass på at den er like stram på høyre og venstre side.

● Ha strak rygg og skyv brystet frem.

● Hev armene opp til skulderhøy­de.

● Senk armene rolig og kontroller­t tilbake til utgangspos­isjonen.

Bryst og fremside skuldre

● Fest strikken i brysthøyde i et dørhåndtak eller liknende.

● Gå så langt bort fra festet at du tar ut slakket i strikken.

● Stå i en stødig gangposisj­on med ett bein foran det andre.

● Start med armene ned langs siden.

● Bøy i albuene og rett så armene ut i skulderhøy­de rett foran deg.

● Hold en liten bøy i albuen, og armene i skulderhøy­de.

● Herfra fører du armene rolig og kontroller­t bakover.

● Når armene er rett ut fra kroppen fører du dem frem igjen i utgangspos­isjonen.

● Ha strak rygg gjennom hele øvelsen.

– Det finnes en rekke variasjone­r av at man for eksempel fester strikken i veggen og dytter bort fra deg, eller trekker til deg. Dette gir et godt stimuli til musklene.

– Det er også nyttig med pressøvels­er, hvor man enten presser rett opp eller rett frem, sier Eriksrud, som også mener utfall er en egnet øvelse med strikk.

– Med utfall forflytter man seg horisontal­t med motstand fra strikken som er festet rundt midjen eller livet. Det er også god balansetre­ning, sier han.

Eriksrud påpeker at det er viktig å ha et godt forankret feste til strikken, til de øvelsene som krever det.

– Man bør sikre at den sitte godt. Hvorfor ikke montere en krok i veggen et sted som egner seg? foreslår han.

Eriksrud trekker frem én mulig utfordring ved å trene med strikk:

– Det kan vaere vanskelige­re å måle konkret fremgang på samme måte som med vekter. Samtidig kan man sette seg funksjonsm­ål, og kjenne at øvelsene er enklere å utføre. Det synes jeg er en vel så viktig målsetting som at man skal løfte tyngre, sier han.

Hjemme på Håkonshell­a har Trude Squibb gjort seg ferdig med sine vanlige strikkøvel­ser.

– Når jeg kjenner at det brenner i musklene, tenker jeg at det er effektiv trening. Den følelsen får jeg definitivt med strikken, sier hun.

Hun sier hun kommer til å fortsette å bruke strikk til trening når treningsse­ntrene åpner som normalt.

– Når jeg skal reise på ferier igjen, blir også treningsst­rikken med i kofferten, sier hun.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway