Stanser nedbygging av døgnplasser
Et stortingsflertall sier at nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien i Norge skal opphøre.
Ved Sørlandet sykehus at antallet døgnplasser i voksenpsykiatrien blitt redusert fra 335 til 184 i perioden 2003–2019.
– Det er altfor dårlig plass i det psykiatrisk helseverntilbudet. Vi er bekymret for at for mange skrives ut for tidlig til hjelpeapparatet i kommunen, sier Tellef Inge Mørland, stortingsrepresentant fra Agder (Ap) og talsperson for psykisk helsevern.
Det er Ap, Frp, Sp, og SV som har slått seg sammen i Stortinget og sikret flertall. De kaller enigheten «historisk», ettersom dette kommer etter flere tiår med nedbygging av døgnplasser.
Torsdag kveld vedtar Stortinget følgende:
● Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.
● Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevern, med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet.
● Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av utskrivingspraksis innen rus- og psykisk helsevern.
VEDTAR STANS
Partiene er bekymret for den høye andelen avvisninger i psykisk helsevern for dem med henvisning til sykehus, og for at mange kommuner ikke er i stand til å tilby et godt nok tilbud om oppfølging.
Antallet døgnplasser har også blitt redusert over flere tiår, men nå har det gått for langt, mener opposisjonen.
Under helseminister Bent Høie (H) har over 500 døgnplasser i psykisk helsevern for voksne blitt lagt ned, påpeker de.
– Det er kjempebra med god hjelp i kommunene, og riktig at pasientene får et tilbud der om det er godt nok, men nedbyggingen har gått for langt. Derfor vil stortingsflertallet stanse dette selv om regjeringen stemmer imot, sier Mørland om marsjordren som nå sendes til Høie.
– IKKE TILBAKE TIL 1960-TALLET
Partiene peker på at det er for mange saker som ender i tragedie eller selvmord kort tid etter utskrivning.
– Det er viktig med en ordentlig gjennomgang av utskrivningspraksis slik at ikke folk sendes ut av døgnplasser før de kan få oppfølging i kommunen, sier Mørland.
– Men å øke kapasiteten vil vaere en lang prosess?
– Ja, det vil ta noe tid, men vi forventer at regjeringen nå følger opp med umiddelbart å stanse nedbyggingen. Vi skal ikke tilbake til 1960- og 70-tallet, der folk lå årevis på institusjon, men nå er vi der at vi må ha en stans.
– Smertegrensa er passert, sier han.
– OPPBYGGING
Stortingsrepresentant fra Agder, Ingunn Foss (H), bekrefter at regjeringa står på sitt i mindretall.
– Denne regjeringa har virkelig sterkt fokus på psykiatrifeltet, og står for en oppbygging og ikke en nedbygging. Vi tror mer på å tilby tidlig hjelp i tillegg til døgnplasser.
Hun viser til flere satsinger og pengebevilgninger som regjeringen står bak, blant annet en vekst på 2600 årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid fra 2016 til 2020. Pakkeforløpet, innført av regjeringen, skal legge til rette for bedre informasjon til pasienten om hva som skal skje og hvem som har ansvaret.
«BAKLENGS INN I FREMTIDEN»
Geir Jørgen Bekkevold (KRF), sa i debatten at det er lett å tenke at stans i nedbyggingen utelukkende er bra, men at flere i fagmiljøene mener dette er gå «baklengs inn i fremtiden».
– Et lavere antall sengeplasser betyr ikke automatisk at tilbudet blir dårligere. Utviklingen går i retning av at å holde personer med psykiske lidelser langvarig inne på institusjon ikke alltid er riktig, sa han, og fikk svar av Mørland, som viste til de vedvarende høye selvmordstallene i Norge.
– Det er på tide å ta politiske grep slik at folk i sin største livskrise ikke blir møtt med et «beklager fullt-skilt». Det er ingen motsetning mellom å ta vare på døgnplasser og samtidig jobbe for et lavterskel helsetilbud uten behov for henvisning.
BLIR FAERRE PLASSER
I det nye bygget for psykisk helse i Kristiansand, vil det komme 70 døgnplasser innen voksenpsykiatrien. Det er tre faerre enn i dag.
Det opplyser klinikkdirektør Vegard Øksendal Haaland.
Han sier at reduksjonen i døgnplasser de siste årene i hovedsak har skjedd i de distriktspsykiatriske sentrene.
«I samme periode har klinikken styrket andre deler av tilbudet, for eksempel de polikliniske og ambulante tjenestene. Når det gjelder polikliniske konsultasjoner har det vaert en økning fra om lag 30.000 til 200.000 konsultasjoner per år. Dette har vaert en ønsket utvikling som har sammenfalt med en økning i de totale ressursene som benyttes i Klinikk for psykisk helse», skriver han i en e-post, og videre at han mener tilbudet for pasientene er mye bedre nå enn i 2003.»
Antall døgnplasser er i seg selv ikke en spesielt god indikator på hvor godt utbygd behandlingstilbudet til denne pasientgruppen er».