Liv på Mars
Det endelige bevis for guddommelig skapelse.
● Hver gang begrepet «liv på Mars» kommer opp i media, blir jeg overrasket over den barnlige begeistring emnet vekker hos astrofysikere. Det er ikke begeistringen i seg selv jeg undres over, men den totale mangel på akademisk refleksjon. Med utgangspunkt i darwinistisk evolusjons-mekanikk, påpeker man at vann er en forutsetning for liv, slik vi kjenner det. Siden vi har gode indikasjoner på at Mars har/har hatt et vannreservoar, kan vi anta at liv er/har vaert mulig på planeten. Så langt ok.
Komedien begynner når man opphøyer muligheten til sannsynlighet. Alle astronomer er kjent med formlene for probability calculation. Man kan ikke oppnå en grad i astrofysikk uten å fullføre et kurs i denne matematikken. Problemet med den darwinistiske modellen er at den definerer alt liv på Jorden som beslektet. Kokken i restauranten har samme stamfar som persilledusken han pynter hovedretten med. De nedstammer begge fra samme urcelle. Men hvis overgangen fra livløst stoff i «ur-suppen» er så enkel og grei som vi får den presentert, så burde det ha oppstått urceller i tusentall. Hver i saer av dem ville bli stamfar til sine egne «evolusjons-broilere». Vi burde ha hatt en hel skog av evolusjons-traer. Likevel reises det ingen innvendinger mot det darwinistiske evolusjons-treets singularitet.
Tesen går ut på at trass i trillioner av potensielle muligheter, har det magiske trikset «liv fra livløst stoff» bare skjedd én gang. Dersom det ikke hadde skjedd denne ene gangen, hadde det ikke vaert liv på Jorden. Når oddsene for Jorden, basert på darwinismen, er en på n trillioner, hva da med Mars, som er en mindre planet med ytterst begrensede ressurser i form av vann?
Enhver matematiker med respekt for seg selv vil derfor konkludere: Liv fra livløst stoff, basert på den darwinistiske modellen, er ekstremt usannsynlig, selv på en planet som er full av vann. Hvis man tar for gitt at den samme usannsynlighet også fant sted på vår naboplanet, er man i utakt med enhver intelligent anvendelse av sannsynlighets-regningens prinsipper. Forskere med reverens for sitt fag, vil derfor erkjenne at dersom vi virkelig finner liv på Mars, bør vi tone ned enhver forestilling om at det skyldes tilfeldigheter.
Slik forløp et intervju med vår egen romfartsekspert Erik Tandberg: «Tror du på Gud?» - «Ja» «Hvorfor?» - «Verdensrommet er så storslått at det kan ikke vaere en tilfeldighet. BJØRN HOLTAN,