Renessansebyen forvitrer
Hva tidligere bystyrepolitiker Halvdan Berge fortalte meg: «Midt på 1950-tallet vedtok vi i bystyret å sanere hele den gamle bebyggelse i Posebyen. Da de første tre kvartalene var revet og vi så resultatet, stanset vi opp og ba om at resten av Posebyen måtte bli vernet».
● Saneringsbyen ble forlatt, og et nytt ideal dukket opp; Satelittbyen. Nå skulle byutviklingen skje i nye bydeler. Slagordet var; mindre enn 500 meter til skole, kirke og butikk.
Slik ble Voiebyen, Justvik, og Hånes etablert i 60 - 70 - årene. Etter hvert ble det større fokus på friluftsliv, og det skapte en ny trend;
Stjernebyen – mindre enn 500 meter til naturen og til naermeste skogholt. Men da departementet nektet oss å knytte sammen Kjos Ringvei med bro over Kjosdalen – bygget primaert beregnet for kollektivtrafikk - ble Stjernebyen skrinlagt. Dette med kollektivtrafikken ga utviklingen en ny retning; Båndbyen – mindre enn 500 meter til naermeste bussholdeplass. Da var hovedmotivet arealøkonomisering og kollektivprioritering. Byen skulle utvikle seg langs aksen Flekkerøy – Rona.
Byfortetting var målet. Da forsvant eplehagen og jordbruksarealene på Bjørndalssletta (etter et benkeforslag i bystyret - vedtatt 27/26). Så fulgte utbyggingen på Oddemarka og rivning av eldre villabebyggelse for å gi plass for større boligblokker. Kristiansand var blant de ledende miljøbyene på 90- tallet. Da var hele miljøspekteret med: Søppelsortering, sur nedbørproblematikk, kloakkrensing, grøntarealer, estetikk og kulturhistorie. Så kom en ny trussel; «Den globale klimasituasjonen». Co2-mengde ble viktigste tema i videre byplanlegging, og vi fikk; Kompaktbyen. Idealet var ytterligere komprimering av byen. Det er her vi er i dag. Det dukket opp et nytt tall – 15000 nye mennesker inn i Kvadraturen.
Konsekvensene ser vi; små grønne lunger blir bebygd og forsvinner for alltid. Høye glassog betongbygg legger gatene mer og mer i skyggen. (Solen står sjelden høyt på himmelen på den 58. breddegrad). Renessansebyen forvitrer. Hvert bystyre og hver ordfører er gitt et mandat og en myndighetstid på 4 år. Deres handlinger kan ha store konsekvenser for kommende generasjoner. Gjør de en feildisponering innen økonomi, skolestruktur, eller kultursatsing, kan det oftest rettes opp igjen, men utbyggingen er irreversibel – gjeldende for alle kommende generasjoner.
Hver utviklingstrend har en levetid på ca. 10 år. Hva blir den neste – når elbilen har overtatt og E18 er lagt utenom byen? Hva er det neste idealet? Kanskje kan vi håpe på Stratosbyen – porøs som en Nidar sjokolade. HARALD SØDAL, Kristiansand