Melder seg ut hvis ikke Ap stemmer for rusreform
– Jeg ikke kan stå som medlem av et parti som roter til denne gylne muligheten til å gjøre noe skikkelig bra for dem som lider mest, sier tidligere kommuneoverlege i Kristiansand og bystyrerepresentant for Ap Dagfinn Haarr.
– Jeg blir veldig skuffet om Ap bidrar til å torpedere viktige elementer i rusreformen når den skal behandles i Stortinget. Det er et tydelig signal fra min side, med min profesjonelle bakgrunn, at jeg ikke kan stå som medlem av et parti som roter til denne gylne muligheten til å gjøre noe skikkelig bra for dem som lider mest, sier Dagfinn Haarr til Faedrelandsvennen.
Han meldte seg inn i partiet etter terrorangrepet 22. juli, og ble kumulert inn i bystyret i 2019.
– Som Ap-politiker er jeg bekymret for at partiet mitt vil svikte de rusavhengige, sier han.
– IKKE LEGALISERING
Regjeringens forslag til rusreform har skapt sterk uenighet innad i Arbeiderpartiet.
Hovedpoenget med reformen er en såkalt avkriminalisering av besittelse og bruk, og at brukerdoser opp til en viss grense ikke skal straffes med fengsel eller bøter, men utløse krav om oppmøte hos et kommunalt hjelpeapparat.
Det er uttalelser fra partikolleger som Porsgrunn-ordfører Robin Martin Kåss, som gjør Haarr urolig. Kåss frykter økt rusmisbruk blant unge, og mener Ap heller må jobbe fram en egen reform.
Arbeiderpartiet har programfestet ønsket om en rusreform som legger mer vekt på å hjelpe enn å straffe rusavhengige. Etter landsmøtet i april vil det bli avklart om Ap, som er på vippen i Stortinget, vil si ja eller nei til reformen.
DOBBEL STRAFF
Haarr, som inntil nylig var kommuneoverlege, er krystallklar:
– Jeg støtter de store linjene, og så kan man diskutere hvor store mengder med stoff folk kan ha på seg. Men dette er en avkriminalisering, og ikke en legalisering, som mange politifolk sier.
– Reformen vil styrke brukernes rettssikkerhet, for jeg opplevde som fastlege at politiet utøvde sine maktmidler vilkårlig mot de rusavhengige. Det vil også tvinge kommunene til å sette opp en bedre førstelinjetjeneste.
Haarr var en kontroversiell for sine metoder som fastlege, men har tyngde på feltet, og har mottatt priser for sitt arbeid: Allmennmedisinsk forskningspris, allmennmedisinsk skribentpris og fagrådets pris for godt rusfaglig arbeid.
Som fastlege var han i kontakt med 332 ruspasienter.
– Det var det veldig få som ikke hadde en fortid preget av neglisjering, overgrep eller lignende. Derfor får de i dag en dobbel straff. Krigen mot narkotika er tapt, og vi må innrette samfunnet slik at enkeltbrukere ikke blir utsatt for mer stigmatisering og moralisme.
SKEPTISK
Solveig Robstad, gruppeleder i Vennesla Ap, representerer den kritiske fløyen i fylkeslaget.
– Jeg er litt skeptisk slik forslaget er lagt fram, og jeg er redd for at mange unge kan gå i fella når det blir lovlig å ha så mye på seg. Jeg er enig med Thorvald Stoltenberg når jeg ser de gamle og slitne, og at det ikke er straff de skal ha. Men han sa også at det ikke skal vaere fritt fram.
– Det skal ikke vaere lovlig, men avkriminaliseres?
– Er det avkriminalisert, så er det lov. Det er bra at kommunene skal komme inn, men vi vet ikke hvilken myndighet de får eller om kommunene får penger til å gjøre den jobben, sier hun.
Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland fra Åmli er Aps ruspolitiske talsperson. Han sier at «alle i Ap» er enige om rusreform og at rusavhengige skal få hjelp.
– Vi er opptatt av forebygging og hvordan vi skal sørge for at terskelen for å prøve narkotika ikke senkes for unge. Så er det en ulik tilnaerming til hva vi skal gjøre med loven, om vi skal se på en universell lovendring eller differensiere mellom tunge rusavhengige og andre brukere.