Må ned fra sju til seks etasjer
Sju etasjer er én mer enn Kvadraturplanen tillater. Riksantikvaren vil ikke ha noe tukling med Kvadraturen, og nå må utbygger jekke seg ned et hakk.
– Det er aldri hyggelig med en innsigelse, vi hadde jo lagt fram et forslag vi trodde på. Så kommer det innspill, vi må bearbeide, og når vi klarte å finne en løsning der vi kunne opprettholde volumet var vi fornøyd, sier Jan Willy Føreland, prosjektleder for grunneierne i kvartal 1.
Torsdag skal by- og stedsutviklingsutvalget ta stilling til en storstilt ombygging av kvartalet lengst nordvest i Kvadraturen.
Totalt byggevolum øker fra dagens 8430 kvadratmeter til 25.450 kvadratmeter. Det skal bygges 126 boliger i ulike størrelser, samt nye forretninger på gateplan.
REISTE INNSIGELSE
Politikerne sa før sommeren i fjor ja til at utbyggers forslag kunne gå ut på høring i full høyde. På befaringen argumenterte prosjektleder med at toppetasjen verken ville kaste skygge på naboer eller folk på gata.
I Kvadraturplanen er makshøyde på nybygg satt til 20,1 meter, mens utbygger på noen punkter ønsket 24,4 meter, tilsvarende sju etasjer.
Under høringen sent i høst ble så foten satt ned i hovedstaden. En plan kan ikke vedtas når overordnet myndighet har reist innsigelse.
– Det opprinnelige forslaget var én etasje for høyt. Riksantikvaren er veldig opptatt av at kommunen følger sine egne planer. Det er ikke uten grunn at tidligere planvedtak sier noe om bygghøyder, forklarer seksjonssjef Leidulf Mydland hos Riksantikvaren til Faedrelandsvennen.
Bebyggelsen i bakgården er nå redusert med 3,4 meter, til seks etasjers høyde.
I tillegg handlet innsigelsen om hjørnebygget i Markens gate 41, som opprinnelig er fra 1700-tallet og har høy antikvarisk verdi.
BLE ENIGE PÅ REKORDTID
Det nye, planlagte nabobygget i Kristian IVS gate hadde en utforming som var for lite tilpasset nummer 41. Dette er nå endret til det bedre.
– Burde ikke byplanleggerne avvist forslaget på egenhånd?
– La meg si det med andre ord: En utbygger har alltid rett til å prøve en sak for kommunen, og vi ser ikke nødvendigvis et stort problem i at forslag utfordrer vedtatte planer. Men kommunen var rask med å erkjenne at opprinnelig plans høyde var riktig, svarer Leidulf Mydland.
Etter at innsigelsen kom på bordet, gjennomførte partene et digitalt fjernmøte. Der ble man enige om en løsning som nå får Riksantikvaren til å trekke innsigelsen.
– Det var et ualminnelig raskt forhandlingsmøte, et av de korteste vi har vaert med på. Vi hadde ingen merknader til alternativt forslag. Utbygger, arkitekt og kommune hadde gjort en god porsjon jobb i forkant, og jeg vil gi dem honnør for å ha vaert så konstruktive i denne prosessen, sier seksjonssjefen.
FORNØYD ARKITEKT
For utbygger er arealene i høyden, der utsikt og solforhold er best, mest lukrative. Arkitekten for utbyggingen erkjenner at dette kan vaere en utfordring.
– Vi er veldig fornøyd med løsningen som er kommet nå, og veldig glad for at Riksantikvaren sier fra. Vi har ikke måttet redusere så mye i areal, men fått det til på annet vis. Vi har gjort noen grep ved det verneverdige hjørnet, også der mener vi planen er blitt bedre, sier Janicke Jebsen Vinje.
I innsigelsen er verdien av Kvadraturens kvartaler formulert slik:
«Kvartal 1 ligger innenfor Nb!området for Kvadraturen i Kristiansand, og det knytter seg derfor nasjonale og regionale kulturminneinteresser i planområdet. Nb!-registeret er Riksantikvarens nasjonale oversikt over landets viktigste kulturhistoriske bymiljøer. Den 350 år gamle byplanen i Kvadraturen og svaert mye av den tilhørende bebyggelsen er av nasjonal interesse, som en av de best bevarte renessansebyplanene i Europa. Det karakteristiske rutenettmønsteret som byen er regulert innenfor er godt bevart, og opplevelsen av husrekkene og gateperspektivet i forhold til åskanten, sjøen og elven er i stor grad ivaretatt slik det opprinnelig var når byen ble grunnlagt.»
I første etasje planlegges en ny og større Rema-butikk, samt andre forretninger. Lokket over første etasje blir uteareal for boligene, som bygges fra andre etasje og oppover. Her er fotavtrykket blitt noe større, mot at høyden er redusert.
Det vernede hjørnebygget i Markens er eid av Andersen-familien, mens et par andre gårdeiere også stiller seg bak forslaget.
Bystyret tar endelig stilling til saken 24. mars.