Hvetekornet

● I en tekstpassasje fra Joh. kap. 12 sammenligner Jesus seg selv med et lite hvetekorn. Det er de mest iherdige hageelskerne som tenker på såing av frø nå på vinteren. Min kone begynte allerede å så frø inne i stua her hjemme i januar. Alt fra tomatfrø, og diverse urtefrø. Men kanskje det er nettopp vinteren som kan hjelpe oss til å forstå disse orda: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men viss det dør, baerer det rik frukt.

Videre i Joh.12 står det at det var noen grekere/visdommens folk som ville sjå og høre Jesus. De hadde fått hørt mye i forveien om denne helt spesielle og kloke personen. De ble nok møtt med en visdom de ikke var vant med. Verken

det å se eller å høre. Fordi Jesu-visdom bygget på kraft og ånd, og var dermed ikke bare en fornuftbasert visdom som de selv var eksperter på. Derfor på den ene siden ble de møtt av den svaert så menneskelige Jesus, en som snakket om sin egen dødsangst i all offentlighet. Noe så uhørt. Og på den andre siden ble de møtt med en røst fra Himmelen som bekreftet Jesu guddommelighet og styrke. Jesus synliggjorde en dobbelthet ved sin natur. Dette var underlig for grekerne å vaere vitne til. Samtidig måtte det også vaere spesielt for Jesus å både kjenne på mennesket i seg selv, og like underlig for Jesus å kjenne Gud i seg selv. Men det er dette som egentlig gjør kristendommen troverdig. At i Jesus møtes svakhet og styrke som en likevekt. Avmektighet og allmektighet møtes i Kristus. En som skulle lide, en som skulle dø, dermed avmektig. Og en som skulle vinne over døden, og derfor allmektig.

Visdommens folk/ grekerne fikk noe å bryne seg på i Jesus. La oss fortsatt bli overlatt til undring til Kristendommens mysterium. La oss grunne på ordene i dag: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men viss det dør, baerer det rik frukt... Hva betyr det for deg at Jesus døde for deg?