Vil oppsøke de som hetser
Politiet vil under årets valg skjerpe innsatsen mot de som driver med hets og trusler. En av metodene er å ta en bekymring s samtale med de som beveger seg i grenseland.
Politiet vil i valgkampen skjerpe innsatsen mot de som driver med hets og trusler. En av metodene er å ta en bekymrings samtale med de som beveger seg i grenseland.
❞ Det er en gråsone der det kan vaere spørsmål om handlingene ligger innenfor det som er straffbart. GRETE PEDERSEN,
Hets og trusler har blitt en del av hverdagen for enkelte lokalpolitikere;
Tove Welle Haugland (KRF) fortalte i fjor om at hun under lokalvalget måtte kontakte politiet etter at en mann plaget henne på åpen gate. Han sa at vedtakene hun hadde vaert med på «ville få konsekvenser».
Lokalpolitiker Mona Dia (Ap) opplevde samme år at hun fikk en melding der det stod «Håper ikke noe skjer med deg eller noen du kjenner».
– Jeg har vaert i kontakt med politiet, men har fått beskjed om at det var tomme trusler og ikke noe å bekymre seg over, forteller Mona Dia.
VIL SATSE
Under årets stortingsvalg vil politiet satse hardere på å straffeforfølge og motarbeide hatkriminalitet mor lokalpolitikere.
– I Kristiansand vil lokalpolitikerne få en dedikert kontaktperson i politiet de kan ta kontakt med og drøfte med hvis de opplever hatefulle ytringer, hets eller trusler, sier Grete Pedersen, leder av for byggende seksjon i Kristiansand politistasjons distrikt.
Tiltaket er en del av en nasjonal satsing der politidistriktene får ansvar for å følge opp lokale politikere under årets stortingsvalg.
GRÅSONE
Hvis politiet mener det dreier seg om straffbare handlinger, vil person som står bak bli anmeldt og etterforsket.
– Da skal vi inn i straffesporet. Det kommer vi til å gjøre, for dette er en prioritert oppgave, sier Pedersen.
Men politiet kommer også til å jobbe forebyggende, omtrent på samme måte som ved andre straffbare handlinger.
– Det er en gråsone der det kan vaere spørsmål om handlingene ligger innenfor det som er straffbart. I slike tilfeller vil vi vurdere om vi skal gjennomføre en forebyggende samtale, sier Pedersen.
– Er det ikke en fare for at man kommer i konflikt med ytringsfriheten hvis man oppsøker personer som har kommet med utsagn som ikke er ulovlige?
– Vi må gjøre en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle der vi går gjennom hva vi vil oppnå og om det vil ha negative eller utilsiktede konsekvenser. Vi skal ikke begrense ytringsfriheten, men forebygge og etterforske hat kriminaliteten, sier Berthelsen
SER PROBLEMER
Andreas RK Jacobsen er tidligere sentralstyremedlem i FPU og bystyremedlem i Kristiansand. Han mener at den beste metoden når man opplever hets er å sende vedkommende en melding.
– Helt åpenbare trusler bør selvsagt anmeldes, men ellers synes jeg man skal ha høy terskel. Samfunnsdebatt er ikke bare kos, klem og skryt, den kan vaere svaert direkte. Spesielt når man mener ting som ikke er politisk korrekt, sier han i en epost til Faedreland svennen.
– Hva synes du om at politiet velger å ta direkte kontakt med de som opererer i et grenseland?
– Det er viktig at vi nå ikke får et politi som skal overvåke den frie debatten og legge lokk på den. Ytringsfriheten er den viktigste baerebjelken i demokratiet vårt, da kan vi ikke risikere at politikerne blir en egen klasse som ikke tåler kritikk.
MÅ FØLGE MED
Mona Dia mener derimot det er viktig at politiet kan ta direkte kontakt også i de tilfeller der det ikke er et klart lovbrudd.
– Man vet aldri hvem som sitter foran skjermen. Det kan vaere en 12-åring, og man vet ikke hva som skjer senere. Da må vi ta det på alvor. Hvis det er på grensen mot trusler, er det ikke nok med bare med en samtale. Man må også trekke inn foreldre og verge som kan følge opp barnet.