BPA skal gi frihet og muligheter for ALLE
Det er få kommunale tilbud som gjenspeiler Venstres sosialliberale verdier bedre enn ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Iprogrammet vårt står det blant annet: «Vi vil at alle skal ha retten til å bestemme over egen hverdag. Funksjons variasjon skal ikke hindre aktiv deltakelse, adgang til utdanning eller arbeidsliv. For oss handler ikke dette om helsehjelp, men om likestilling, likeverd og en rettighetsfestet frihet til å bestemme over eget liv.»
Og: «Brukerstyrt personlig assistent (BPA), tolketjeneste, digital og fysisk tilrettelegging er avgjørende for at alle kan delta. Vi vil derfor at alle som har rett til BPA, skal få tilstrekkelig antall assistenttimer og selv bestemme hva den støtten skal innebaere. Brukernes kalva e re sjefen. Derfor vil via t familie eller naerstående skal kunneledeassistanseordningen på vegne a veller i samråd m edden med funksjons variasjonselv .»
Nå er Bpa-tilbudet i kommunene nok en gang under lupen. Denne gangen handler det om barn i Lyngdal som har fått redusert timeantallet, og familier s omen dersom velferds flyktninger fora t barnaska l få den rettighetsfeste de oppfølging ende har krav på.
Hensikten med BPA er at mennesker med funksjonsnedsettelse skal få de øynene, bena og hendene de trenger for å leve likestilte og fullverdige liv. Tjenesten er god for de som får de timene de trenger, men både behovskartleggingen, saksbehandlingen og tildelingen av timer får kontinuerlig kritikk for håndteringen i de enkelte kommunene.
BPA skal ikke kun handle om å dekke de mest basale medisinske behovene. Det skal også handle om verktøy som gjør at barn og familiene deres kan leve så gode og likestilte liv som mulig. Uansett hvor glad man er i barna sine, så trenger man av og til å sove en full natt. Og uansett hvor tålmodig og forståelsesfull man er som søsken til et barn med funksjonsnedsettelse, så har man behov for å ha mamma eller pappa litt for seg selv og for å kunne gå i bursdager og på fritidsaktiviteter.
Så argumenteres det ofte med at det finnes avlastning s tilbud og støttekontaktordninger og hjemmesykepleie som kan kompensere for dette. Dette argumentet viser en god intensjon, men lite forståelse for hvordan ordningene fungerer. De nevnte tjenestene er det kommunen som eier, og i mange tilfeller er det ikke tjenestemottakerens behov som står i fokus, men mer hvilke tidspunkt, hvilke ansatte og hvor tjenestene kan tilbys.
Og hvorfor er det alltid barnet med funksjonsnedsettelse som skal forlate hjemmet for å gå på avlastning?
Med BPA kan flere kommunale tjenester tas med i samme tjenestetilbud. Da er det brukeren selv som velger hvem som skal hjelpe dem, hva de skal hjelpe dem med, og når det skal skje. Det er det som ligger i begrepet «brukerstyrt».
Med mer bruk av BPA kan flere bo hjemme lenger.
Flere kan gjennomføre utdannelse og stå i et arbeidsliv.
Flere kan bli boende i naerheten av nettverket sitt, og flere, både brukere og pårørende, kan få et godt, fritt liv med de samme mulighetene som andre, både hjemme og på fritiden – uten at det betyr noe hvilken kommune de bor i.
Og som det også står i programmet vårt:
«Det er viktig at personer med funksjons variasjoners elv bestemmer over egen hverdag, også over den praktiske hjelpen de får. Alle sider ved assistansen skal vaere brukerstyrt.»
Slik sikrer vi frihet og muligheter for alle.