❞ Kan det si noe om statusen til vår landsdel at ingen andre fra politikkens eller byråkratiets eliteserie har meldt sin interesse?
VIDAR UDJUS, politisk redaktør
Det bør vaere en av de absolutte toppjobbene i landsdelen, slik den anses i andre deler av landet. Statsforvalteren er rett og slett Kongens representant i et fylke. Og om hun eller han ikke lenger utfører så mange oppgaver direkte for kongehuset, har statsforvalteren stort ansvarsområde på vegne av regjeringen.
● Den som tidligere ble kalt fylkesmann skal utføre en rekke ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene, kontrollere kommunens virksomhet og vaere klageinstans for kommunale vedtak. Og – ikke minst – sørge for rettssikkerheten vår ved å sikre likebehandling i forvaltningen.
Statsforvalteren har også en viktig lederjobb, som øverste sjef for en rekke ansatte i nøkkelposisjoner. I Agder dreier det seg om rundt 170 medarbeidere.
● Kort sagt: For en jobb! Så da søkerlista i forrige uke kom på den snart ledige jobben, var det lett å tenke: For ei søkerliste det blir!
● Det ble seks navn.
● La det vaere sagt med en gang; flere av dem er godt kvalifisert til å gjøre en god jobb. Mette Gundersen har lang erfaring fra politikk i Kristiansand og nasjonalt, blant annet som varaordfører, statssekretaer og nestleder i kommuneorganisasjonen KS. Gina Lund fra Tvedestrand har folkevalgt bakgrunn fra samme parti og har jobbet i både embetsverket og politiske ledelse i departementer, i tillegg til naeringslivserfaring. Helene Falch Fladmark leder nå Eyde-klyngen og har tidligere møtt på Stortinget for (Oslo) Venstre og vaert direktør i Tekna.
● Det store spørsmålet er likevel: Hvorfor søkte ikke langt flere?
● Ta en kikk på hvem som innehar tilsvarende jobber i noen av de andre fylkene. Oslo og Viken: Valgerd Svarstad Haugland. Vestland: Lars Sponheim. Innlandet: Knut Storberget. Rogaland: Magnhild Meltveit Kleppa, i påvente av Bent Høie som har fått jobben etter Kleppa.
● Felles for alle disse og flere av deres kolleger er at de har vaert (er) statsråder. Så har det av og til blitt sagt litt hånlig at statsforvalterposten har blitt en retrett-stilling for tidligere toppolitikere. Men de er samtidig aktører med tung bakgrunn fra og kunnskap om regjeringsapparatet og forvaltningen. I tillegg fins det eksempler på at toppbyråkrater eller personer med bakgrunn fra høye stillinger i Forsvaret har blitt fylkesmann.
● Så kan noen litt oppgitt slå fast at vi ikke har så mange tidligere statsråder å ta av i Agder. Og kan det også si noe om statusen til vår landsdel at ingen andre fra politikkens eller byråkratiets eliteserie har meldt sin interesse? Vi får håpe at så ikke er tilfelle. Og strengt tatt bør et fylke med drøyt 300.000 innbyggere ikke vaere uinteressant, heller ikke for folk utenfra. Det trenger dessuten ikke vaere en ulempe for landsdelen om det kom en med lite kjennskap til den i utgangspunktet.
● Øystein Djupedal er et eksempel på det. Da han tiltrådte som fylkesmann i Aust-agder i 2009, fylte den tidligere toppolitikeren stillingen med kraft og resultater. Ikke minst ble han en av pådriverne for Arendalsuka. Da Djupedal takket av som fylkesmann, var illustrerende nok tittelen på et portrett i Adresseavisa «Profet i annet land».
❞ Kan det også si noe om statusen til vår landsdel at ingen andre fra politikkens eller byråkratiets eliteserie har meldt sin interesse?
● Djupedal er også eksempel på noe annet; at jobben ikke alltid fylles av en av en som står på den første søkerlista. Det kan det vaere mange grunner til. Noen kan bevisst velge å ikke søke sammen med andre. Andre kan bli bedt av regjeringen om å søke. Skjer det, kan det åpne for helt nye navn. Slik det skjedde med Djupedal, som i nevnte protettintervju slo fast at «Ingenting er mer uforutsigbart enn ansettelser av fylkesmenn». Eller statsforvalter.