Krever penger for plukking
Sankere av viltvoksende ramsløk reagerer på at en grunneier ved Gillsvannet har satt opp plakater med krav om penger for selvplukk.
– Jeg synes det var rart, og litt grådig. Hvis jeg skal betale for ramsløk må de jo plukke den for meg, sier Silje Aspholm til Faedrelandsvennen.
– Jeg har aldri sett noe sånt før, sier Marit Grendstad, som er aktiv i Vest-agder sopp- og nyttevekstforening.
I helga var de på tur for å sanke den høyt skattede matplanten langs Dalsveien nord for Gillsvannet.
– Ramsløk er jo Norges hvitløk, de har den på fine restauranter. Vi bruker den som pesto og ramsløksalt, forteller de.
– VI GÅR JO IKKE OPPI HAGEN
På et sted som er kjent for rike forekomster av ramsløk ble de to Kristiansands-kvinnene møtt av en lite vennlig plakat.
For det første befant de seg på privat eiendom. Pris for selvplukk av ramsløk var 50 kroner per bunt á 30 gram, og grunneiers mobilnummer var opplyst for betaling med vipps.
– Jeg tenkte: Hae? Vi går jo ikke oppi hagen til folk, så jeg synes det var merkelig. Og det er jo plenty av ramsløk her, sier Marit Grendstad.
– Du vil ikke betale?
– Nei, jeg tenker naturen er så sjenerøs med oss. Hadde de plukket og solgt det, var det en annen ting. At det er privat eiendom respekterer jeg, men de fleste synes bare det er hyggelig at man tar litt til eget bruk.
Faedrelandsvennen har snakket med 47-åringen som sammen med sin eldre far er grunneier i området. Totalt handler det om 20 mål eiendom.
– Det er et ikke problem at det er lite ramsløk igjen, men det er til sjenanse for oss som bor her at folk valser rundt på eiendommen. Hadde de bare holdt seg på veien var det greit, sier han til Faedrelandsvennen.
Grunneieren hevder at folk ikke bare nøyer seg med å plukke ramsløk oppe ved veien, der plakatene står, men også går inn i eplehagen og videre ned mot vannet.
– 300–400 KRONER
– Og så overvåkingskamera da. Det er litt fiendtlig, og ikke noe hyggelig, fastslår Silje Aspholm.
Nederst på plakaten er det nemlig et symbol som kan tolkes som at området er kameraovervåket. Men det er ingen kameraer å se på stedet.
– Det er bare en bløff, for at folk ikke skal vaere så superfrekke, kommenterer grunneieren.
Han forklarer at den angivelig plagsomme trafikken startet for 10–12 år siden, da en naturlosbrosjyre informerte om ramsløkforekomster ved Dalsveien.
– Har du fått inn noen penger? – Jeg har fått vippset noen få hundrelapper, kanskje 300-400 til sammen. Det er stort sett fra folk som er naboer og eller bekjente, svarer grunneieren.
De to turgåerne understreker at de ikke tok med seg ramsløk fra den aktuelle eiendommen, men fra andre steder i naerheten.
De forstår lite av at det skal vaere forbudt å plukke med seg noen viltvoksende planter på det lille arealet rett ved bilveien, som de oppfatter som utmark. Nyttevekstforeningen har arrangert flere utflukter på denne siden av Gillsvannet.
– Man går jo ikke og ser på eiendomsgrensene. Dette blir litt sånn «pell dere vekk», konkluderer de.
Det er friluftsloven som regulerer allemannsretten, og definerer hva som regnes som innmark og utmark.
«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» sier loven.
– Dette er ikke utmark, fordi det er under 100 meter fra huset, hevder grunneier.
– Er det det som er definisjonen?
– Ifølge det jeg har funnet i friluftsloven er det det, svarer han. Paragraf 1a i loven lyder slik:
«Som innmark eller like med innmark regnes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt lignende område hvor allmennhetens ferdsel vil vaere til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkede, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, regnes også like med innmark.»
Da Faedrelandsvennen møter de to turgåerne, er det vanskelig å se
at deres ferdsel skal vaere til «utilbørlig fortrengsel for eier». Boligen hans ligger om lag 100 meter unna, nede ved vannet.
Paragraf 5 i loven handler om allmennhetens høstingsrett.
«Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, baer og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»
– UVANLIG TYPE PLAKAT
– Det er kanskje en litt uvanlig type plakat, konstaterer Magnus Thomassen, nytilsatt leder av Midt-agder Friluftsråd.
Han vil vaere svaert forsiktig med å gå inn i enkeltsaker eller opptre som dommer, men sier:
– Generelt er det en del utmark langs veiene våre. Og snakker vi om utmark kan du sanke, om det er blåbaer, tyttebaer, sopp, ramsløk eller andre planter og blomster. Men det følger også plikter med allemannsretten, og det er å vise hensyn og vaere varsom overfor planter, dyr og de som kommer etter deg, sier Thomassen til Faedrelandsvennen.
De som etter loven har plikt til å opptre som «dommere» i denne type saker er kommunen ved parkvesenet. Ved uenighet om inn-/ utmark eller om for eksempel et skilt er lovlig, kan brukere, grunneiere eller friluftslag kreve deres uttalelse.
– Da må de sende en henvendelse til kommunen, så får vi se på det, uttaler parksjef Aase Hørsdal til Faedrelandsvennen.
Grunneier bekrefter at det er første gang han har satt opp plakat. Og han kan fjerne den på én betingelse:
– Hvis folk slutter å labbe innover i hagen. Det er det som er problemet, ikke at de tar med noen få ramsløk når de går forbi der, sier han.