20 prosent flere barn og unge sliter
Rundt 20 prosent flere barn og unge sliter psykisk og kontakter Abup for helsehjelp under pandemien. Pågangen kom senere til Sørlandet enn til resten av landet.
– Det er en trend med økende pågang som gjelder angstproblematikk, depresjon og hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD og ADD), sier Siv Sandnes, konstituert avdelingssjef for Avdeling for barn og unges psykiske helse
(Abup) ved Sørlandet sykehus HF.
I hele landet har antall henvisninger til Abup økt betydelig under pandemien, rundt 20 prosent.
LANG VENTETID
Faedrelandsvennen har fått tips om at ventetiden har vaert spesielt lang ved Abup i Arendal. Sandnes bekrefter at det har vaert tilfeller med fristbrudd på ventetid på å komme inn i behandling ved Abup.
Situasjonen var verst i mars og april.
– Per i dag er det ingen i Arendal som ikke har tilbud, men noen sto på venteliste lenge. Pågangen kom nok senere på Sørlandet enn i resten av landet, og Arendal fikk det høyeste trykket først, sier Sandnes.
Økningen i antall henvisninger kommer imidlertid ikke uventet. Sandnes forteller at det ble gjort noen grep i høst for å fordele henviste pasienter mellom de ulike behandlingsstedene i Agder. Det ble også opprettet kveldstilbud.
Abup har likevel ikke fått flere faste stillinger som følge av den økte pågangen.
– Til nå har vi vaert nødt til å finne løsninger innenfor de økonomiske rammene vi har, sier Sandnes, som medgir at klinikken har vaert gjennom en krevende tid.
– Samtidig har de ansatte vaert positive og omstillingsvillige.
– Hvorfor kommer denne økningen senere på Sørlandet? Kan det henge sammen med at det lenge var lite smitte i Agder?
– Det er ikke lett å si, men det du nevner kan man kanskje reflektere over, sier Sandnes.
FRISKE MIDLER
I forrige uke fikk sykehuset føringer om fem millioner øremerkede kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet til Abup som overført til Helse Sør-øst.
Pengene skal brukes opp mot problemstillingen med økt antall henvisninger til Abup i innevaerende år, forteller Sandnes.
– Vi fortsetter med tiltak som er satt i gang, med kveldspoliklinikk for å ta av den økte pågangen, engasjementstillinger og vikariater som utvides i år. Vi ser dessuten naermere på effektive utredninger og behandlingsløp. De friske midlene kommer med føringer for å få ned ventetiden og for å få ned avslagsprosenten. Ellers jobber vi med å styrke samarbeidet med spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten, sier Sandnes.
MINISTEREN ER BEKYMRET
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KRF) sier regjeringen vil gjøre alt de kan for at de barn og unge som har hatt det spesielt vanskelig under pandemien får den hjelpen de har behov for.
– Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som har sett på konsekvensene pandemien har hatt for folks, og ikke minst barn og unges, psykiske helse, livskvalitet og rusmiddelbruk. I forrige uke overleverte de rapporten sin, med forslag til konkret tiltak for hvor innsatsen bør styrkes for å møte disse utfordringene, sier Ropstad til Faedrelandsvennen.
Han legger til at vi må erkjenne at en mer normal hverdag og vaksine ikke vil vaere nok for at alle kan legge pandemiåret bak seg.
– Selv om de fleste tross alt klarer seg bra, er vi bekymret for at smitteverntiltakene kan ha bidratt til økt risiko for vold og overgrep, mer ensomhet og utenforskap, økte psykiske helseplager og tapt laering, sier Ropstad og tilføyer:
– Regjeringen vil gjøre det som trengs for å hjelpe de som ikke vil bli friske av at pandemien er et tilbakelagt kapittel.