Statusrapport fra barselposten
Til den norske regjering – tilstandsrapport fra barselposten på Sørlandet sykehus 10. mai 2021.
Jeg befinner meg i skrivende stund på barselpost på Sørlandet sykehus som andregangsfødende. Jeg har akkurat født min andre datter og hatt en drømmefødsel. Helsepersonalet har vaert helt fantastiske – sett mine behov og lagt tilrette for en så naturlig fødsel som mulig. Overgangen fra fødeavdelingen til barsel gikk godt – igjen takket vaere det fantastiske helsepersonalet. Kritikken som det nylig har blitt skrevet om knyttet til kvinneklinikken her ved sykehuset, er derimot fullt forståelig.
Kvinnehelse har lenge vaert både nedprioritert og hatt store budsjettkutt. Mindre sykehus har blitt tvunget til å lukke fødeavdelinger på grunn av for få fødende, og veien til sykehusene har økt betraktelig for kvinner i vårt langstrakte land. I tillegg er der blitt ansatt faerre jordmødre i distriktene. Dette bidrar igjen til at kvinner må igjennom flere stressede situasjoner knyttet til både reisevei og barselopphold, som om ikke fødselen i seg selv er nok.
Når en så endelig er kommet på sykehuset, starter regjeringens nyeste hurtigtiltak – bedre rammevilkår for fødsel og barseltid. Jeg blir lagt inn på den «dårligste» fødestuen hvor lystgassen er ødelagt, og det er kummerlige forhold. Jeg er normal fødende uten komplikasjoner, men den eneste fødestuen med badekar er opptatt. Dette er tilstanden i Norge – «verdens beste land å føde i».
Lokalitetene er slitt – det legger ingen skjul på. Etter en fantastisk fødsel, blir jeg flyttet over til barsel med mitt nyfødte barn. Det er så vidt barnepleier og min mann klarer å få inn sengen på tomannsvaerelset jeg blir lagt på. Det er utallige striper langs veggene som tyder på trange korridorer og små vaerelser. Min mann må si farvel – ett av utallige koronatiltak som jeg stille forbigår – og jeg prøver å falle til ro i min nye tilvaerelse.
Tomannsvaerelsene er små, og to tomannsvaerelser deler ett toalett og dusj i gangen. Hver fødende og barselliggende kvinne er unik, har bruk for individuell tilretteleggelse, og videre helseomsorg. Enkelte har bruk for ro, andre må ha jevnlig oppfølging av både sin egen kropp og den lille. Andre har hatt keisersnitt og må pumpe hver tredje time i tillegg til jevnlige kontroller av både det ene og det andre. Andre igjen har fødselsdepresjoner, noen har ammeproblemer. Noen har igjen store rifter og mye smerter, andre trenger naerhet fra sin mann, mens noen igjen har bruk for kyndig veiledning til både amming og morskap. Helsepersonalet gjør alt hva de kan i forhold til de statlige rammene, men opplever stadig å komme til kort. Som om de allerede ikke løp i dobbelt tempo før korona, så løper de tre ganger så fort nå.
Herberget er fullt. Jeg blir flyttet fra det ene tomannsvaerelset til det andre. Jeg trenger ro for å bli kjent med den lille. Hver tredje time må det pumpes bak gardinen. Medisiner hver tredje time. Dører går opp og igjen. Lyset fra gangen vekker meg og den lille. Det trekkes til stadighet i snoren. Private samtaler og spørsmål må overvaeres. Jeg har ikke annet valg enn å vaere i disse omgivelsene, uten min mann, uten mulighet til å ta en privat samtale uten ufrivillige lyttere som får høre om intime detaljer fra fødsel, uten uforstyrret ro i den viktige barseltiden hvor relasjonen og ammingen til mitt nyfødte barn skal etableres. Som om det ikke har vaert en stor nok påkjenning å føde et barn etter vel 40 uker unntakstilstand i kropp og sjel.
Og så ønsker statsministeren at vi skal føde flere barn under disse omstendighetene? Se til Finland og deres to år med betalt barseltid! Se til Nederland og deres jordmorteam som følger kvinnen fra graviditet til barsel. Kjaere regjering – det er nå dere skal få fart i å prioritere kvinnehelse! Lenge leve barselopprøret, bunadsgeriljaen og alle andre forkjempere for bedre fødsels- og barseltid for kvinner og for Norges fremtid.
Handle nå!
❞ Kjaere regjering – det er nå dere skal få fart i å prioritere kvinnehelse!