Før Jesus tok avskjed

● Joh.17, 1-5

Noe av det siste Jesus sa, var at Gud hadde gitt ham makt over alle mennesker. Det høres i utgangspunktet ikke greit ut – vi mennesker vil ikke at noen skal ha makt over oss. Vi vil vaere fri! Det er bare det at mennesker egentlig er bundet av mange ting som ikke er så bra for oss: egoisme, makt-behov, uvennskap, misunnelse, aggresjon, begjaer og mye mer. Det klistrer seg på oss, og ingen er helt fri for dette vedhenget. Det kalles også arvesynd. Da Jesus døde på korset, reddet han mennesker fra dette. Til gjengjeld ble vi hans eiendom.

Jesus vil bruke makten over menneskene til å gi oss evig liv. Ikke som tvang, men som gave. Han gir oss frihet til å velge mellom vår egen vei, eller den veien han anbefaler. Men han lar oss få vite veien til det evige livet. Det handler om å kjenne den eneste sanne Gud, og han som er sendt til verden for å forklare Gud for oss. Bibelen gir oss god kunnskap om disse tingene, det gjør også forkynnelsen og fellesskapet med de kristne. I enerom i direkte samtale og bønn, erfarer vi Guds naerhet. Noen trenger å høre vitnesbyrd om troen, for å bli kjent med Gud.

Da Jesus var ferdig med sin oppgave på jorda, skulle han vende tilbake dit han hadde vaert før verden ble til. Han gledet seg til å vaere der han egentlig hørte hjemme. Men han bekymret seg over alle sine venner som ble tilbake i en fiendtlig verden, og også over dem som skulle komme til tro etter hvert som tiden gikk. Han ba Gud bevare dem og velsigne det arbeidet de skulle ta fatt på. Og så ser han frem til at alle skal samles igjen i det evige livet – der vi, på grunn av Jesus, egentlig hører hjemme.