Svar til Kari Henriksen
Forholdene som beskrives i media av kvinneklinikken og barneavdelingen ved SSHF bekymrer oss, og Agderbenken på Stortinget har derfor bedt om et møte med ledelsen for å få status i saken.
● I innlegget til Kari Henriksen i Faedrelandsvennen 7. mai var det mye å gripe fatt i. Hun omtaler både økonomi, kvinnehelse, privatisering og sentralisering.
Når det gjelder økonomi er driftsbudsjettene til sykehusene økt med 58 milliarder i løpet av de siste åtte årene. Arbeiderpartiets budsjettforslag for 2021 til Helse Sør-øst er 132.287.000 lavere enn det som ble flertallets budsjettvedtak. Dette står i ganske grell kontrast til det bildet Kari Henriksen forsøker å skape.
Denne regjeringen er opptatt av pasientens helsetjeneste, fødselsomsorg og kvinnehelse er en viktig del av dette, derfor oppnevnte regjeringen et utvalg som skal lage en NOU om kvinners helse – og helse i et kjønnsperspektiv. Sist det ble laget var i 1999. Fra Agder er psykolog Maria Østhassel fra Farsund med i utvalget.
Vi har også en god fødselsomsorg. Helsedirektoratets siste rapport om fødselsomsorgen understreker at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Antall jordmødre i kommunene har økt betraktelig under denne regjeringen. I budsjettet for 2021 har vi øremerket 60 millioner kroner til dette. Fra 2018 gjeninnførte vi lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene, noe den rødgrønne regjeringen i sin tid fjernet. Undersøkelser viser at nybakte mødre er mer fornøyd med tilbudene de får nå enn de var under den rødgrønne regjeringen.
Denne regjeringen fikk vedtatt Nasjonal helse og sykehusplan som slår fast at vi skal ha tre sykehus på Agder. Hva Henriksen mener med sentralisering er uforståelig.
Når det gjelder fritt behandlingsvalg er vi uenige. Vi mener at dette er et gode for pasientene. Det gir oss mulighet til å velge den behandlingen som passer oss best og det har bidratt til at helsekøene ble redusert med to uker. Under pandemien har helsekøene økt noe, av forståelige grunner.
Ordningen med fritt brukervalg har vaert spesielt viktig for pasienter innen rus og psykiatri. Det offentlige tilbudet passer ikke alle som sliter med rus eller psykiatri. For denne gruppen er de private tilbudene spesielt viktige.
Kari Henriksen fremstiller det som om private tilbydere naermest raserer det offentlige tilbudet, selv om det kun er 0,5 prosent av budsjettet som går til private helsetjenester. Det er ikke mulig å si at en så liten andel av budsjettet raserer noe som helst. Men det vi vet er at private helsetilbud har redusert pasientkøene, pasientenes smerter og usikkerhet og det er uforståelig at Ap vil fjerne et tilbud som koster lite og betyr mye for veldig mange.