Gislefoss gir seg etter 31 år
6. mai 1990 presenterte Kristen Gislefoss sin første vaermelding på tv. Etter 31 år i tv-ruta hadde den populaere venndølen sin siste offisielle dag i Nrk-huset.
Kristen Gislefoss hadde mandag offisielt sin siste dag som vaermelder i NRK. Etter 31 år.
–Vi snakker om den absolutte mesterligaen. Dan Børge Akerø, Karen Marie Ellefsen og Arne Scheie, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.
Vi er på kontoret til Nrk-sjefen på Marienlyst og har nettopp spurt Eriksen om hva han tenker om at den populaere vaermelderen fra Vennesla har sin siste ordinaere vakt hos rikskringkasteren.
– Mange har vaert profilerte over kortere perioder, men få har vaert så hyppig i tvruta, som en vennlig gjest i norske hjem, over så lang tid som Kristen, sier kringkastingssjefen.
Gislefoss smiler og smetter inn noen faktaopplysninger mellom alle godordene fra sjefen.
SISTE OFFISIELLE ARBEIDSDAG
Mandag hadde den joviale sørlendingen sin siste offisielle arbeidsdag på Marienlyst.
Som vanlig innebar dagvakten også denne gang intervjuer med diverse distriktssendinger på radio og tv-vaermelding i NRKS nyhetssendinger klokka 9 og 12.
Inne i nyhetsredaksjonen til NRK TV sitter Gislefoss inne i et hjørne forbeholdt meteorologvakten og forbereder vaerpresentasjonen til neste tv-sending.
Han virker tilnaermet uberørt over at 31 års tv-gjerning nå naermer seg slutten.
– Nei, altså, alt he ein ende. Ein gång må vere siste dagen. AE he passert 67, så tia mi ae øve, sier Gislefoss på kav venndølsk.
Uberørtheten kan også ha å gjøre med at han har takket ja til noen ekstravakter, eller pensjonistvakter som han kaller det, fram til oktober.
– Men dette er siste ordinaere vakt, presiserer han.
I det vi intervjuer Gislefoss dukker en medarbeider fra Dagsrevy-redaksjonen opp fra siden.
– Unnskyld forstyrrelsen, men kan du stille som gjest på Dagsrevyen i kveld?
De fleste ville nok tatt betenkningstid eller stotret «gjest på Dagsrevyen» med forbauset stemme, men ikke Gislefoss.
– AE kjaeme ner klokka sju då, er det kontante svaret.
Etter et tiår på Meteorologisk institutt både på Blindern, Vaernes og Fornebu, ble Gislefoss spurt om han kunne tenke seg å melde vaeret på tv i 1990.
– Arbeidskollegaene mine var på meg og sa de trengte flere meteorologer på NRK. Dette styrte vi selv den gang, så jeg sa jeg kunne teste, og så var det gjort, forteller Gislefoss og smiler.
TV-DEBUT I 1990
6. mai 1990 var Dagsrevy-debuten, og noe opplaering hadde han fått i forkant.
– Den gang satt vi ved siden av programlederen og ble filmet en kort stund, før bildet gikk over på et digitalt kart, forteller Gislefoss.
Presentasjonen har endret seg gjennom årenes løp, og nå står meteorologene på golvet foran en flere meter stor skjerm og melder vaeret.
Hvor mange vaermeldinger han har varslet på Dagsrevyen har han ikke tall på, men gjennom tre tiår har det blitt en del.
– I tillegg kom jo frokost-tv en periode, vi er nå med på morgensendingene, vi er innom flere radiosendinger og lager også opptak som sendes på Kveldsnytt, forteller Gislefoss.
Når vi spør om han husker noen flauser eller blemmer gjennom årenes løp, smiler han bare lurt.
– Jeg har aldri gjort noe galt, ha-ha, men teknikken har ikke alltid fungert. Jeg har gått inn i noen Dagsrevy-sendinger der jeg vet på forhånd at programvaren har fryst. Men jeg har memorert de store kartene i hodet, så jeg klarer stort sett å melde hovedpunktene.
KJENDISSTATUS
Som vaermelder i NRK på 90-tallet ble man automatisk A-kjendis, noe Gislefoss ser ut til å ha levd godt med.
– Det gikk for så vidt veldig greit det, men jeg husker at Dagbladet sto klar utenfor Blindern da jeg hadde hatt
min første tv-sending og skulle rett på nattevakt på instituttet, mimrer venndølen.
Vaktsjef for Dagsrevyen, Svein Bryn, har jobbet sammen med Gislefoss i hele hans karriere. Til å begynne med også som programleder på Dagsrevyen.
– Det er ikke mange vaermeldere folk kan navnet på nå, men Kristen tror jeg de fleste kjenner til. Og han var enda større på 90-tallet. Da var det ikke så mange kjendiser, sier Bryn, som omtaler Gislefoss som en «stødig sørlending».
– Men han har et overfokus på Sørlandet i vaermeldingene, sier vaktsjefen og humrer.
TROR VAERMELDING PÅ TV BESTÅR
Bryn forteller at de flere ganger har diskutert om vaermeldingens rolle i nyhetssendingene er over, men alltid falt ned på at den er viktig.
– Saerlig våre noe eldre seere tror jeg ikke stoler på vaermeldingen før de har sett den på Dagsrevyen.
Troverdigheten til vaermelderne på NRK er kringkastingssjefen også inne på.
– Jeg tror man undervurderer hvor naert vaermelderne kommer på folk. Alle i Norge har et forhold til vaermeldingen, som nok mye skyldes vårt skiftende vaer. Meteorologene bidrar til den tilliten NRK har i samfunnet, og det vi har fått til sammen med Meteorologisk institutt i Yr er jeg superstolt over, sier Eriksen.
Det fortelles litt historier og småprates om vaeret før vi til slutt spør kringkastingssjefen om vaermeldingen på tv vil bestå i overskuelig framtid.
– Det tror jeg den vil. Og i så måte har jo Gislefoss selv sørget for etterveksten, ler Nrk-sjefen og sikter til at sønnen Kristian har fulgt i sin fars fotspor.
– KRYDDE AV JOURNALISTER
Gislefoss junior selv har ingen umiddelbare planer om noe annet, da han stortrives med å formidle vaer til brukere og folk.
– Jeg har ikke tenkt å slutte på tv, nei. Det er noe av det jeg trives best med, i tillegg til å utvikle Yr, sier Kristian.
Selv husker han godt farens første sending på tv. Eller rettere sagt, konsekvensene av den.
– Selve vaermeldingen husker jeg ikke stort av, men jeg husker det krydde av journalister utenfor huset vårt på Grefsen og at telefonen ikke sto stille, mimrer Kristian som da var ni år gammel.
Gislefoss senior sier han rett som det var ble stoppet på gata av folk som skulle høre hva vaeret blir.
– Og det er bare hyggelig. Men de som ringer i fylla klokka 02 på natta for å spørre om vaeret har jeg mindre til overs for.
STOLT VENNDØL
Som tidligere nevnt har Gislefoss slettes ikke glemt dialekten si etter over 40 år utenbygdsk.
– Det he i gronnen ikkje vaert noe spørsmål. Men ae he lukt bort ord som «tri» og enkelte andre dialektord som kan misforstås, forteller han.
Utover noen «innbarka riksmålsfolk som på død og liv skal klage» har det heller ikke vaert store protestene, skal vi tro venndølen.
– Men på Sørlandssendinga kan ae slå heilt øve, sier han og bryter ut i latter.
Le gjør han også av parodiene som har kommet opp igjennom.
– Det er artig det, men jeg synes ikke Lystad traff helt på dialekten. Den var mer rogalandsk, mener Gislefoss.
– DU SLAER IKKJE MAE PÅ HOVDEN-VAERET
At folk ringer og klager på feilmeldt vaer, er han lite plaget av. Kanskje fordi treffprosenten ifølge Gislefoss selv ligger på rundt 90 prosent. Men han husker en beboer i Holmenkollåsen som gjorde sport i å ta vaermelderne i feil.
– Det var tidlig i tv-karrieren jeg hadde meldt snø på Hovden, hvor denne karen hadde hytte, og han hadde bestemt seg for å ta den nyansatte vaermelderen i feil. «Det regner. Du meldte snø», sa han. Kommer vinden sør for Hovdenuten, spurte jeg. Ja, svarte han. Da venter du bare til den kommer mellom Hovdenuten og Nos. Da kommer snøvaeret.
Neste dag ringte holmenkollbeboeren og innrømte at Gislefoss hadde rett. Og han fikk en rask replikk fra vaermelderen tilbake.
– Du slaer ikkje mae på Hovden-vaeret!
HYTTE OG PUSLESPILL
For nettopp hytta på Hovden håper Gislefoss han får tilbrakt mer tid på, når pensjonisttilvaerelsen snart er i gang for fullt.
– Jeg trives veldig godt der. Og gleder meg til å vaere der i lengre perioder også.
Han får også mer tid til en av favoritthobbyene: puslespill.
– Nå holder jeg på med et puslespill på 43.000 brikker. Men du må få med at det kommer i ti poser.
Å flytte tilbake til Sørlandet har han derimot ingen planer om.
– Jeg kan jo ikke flytte til Vennesla med den eiendomsskatten. Det har vi ikke her i Baerum, sier han og ler.
– GOD AMBASSADØR
Venneslaordfører Nils Olav Larsen sier kommunen er «stolt over å ha en venndøl så sentralt plassert».
– Han har vaert en god ambassadør for Vennesla, og vaert seg selv, med sine saertrekk. Noe vi liker godt i bygda. Han har vaert den han er, og det kler han best, sier Larsen.
– Så må jeg berømme han for å ha beholdt dialekten rimelig bra.