Den vanskelige familiekabalen
Sørlandet sykehus ønsket å bygge ny avdeling for kvinner og barn sammen med det nye akuttbygget som skal reises. Det er det ikke økonomi til. Hva skjedde egentlig med de store planene?
Ingen jobber mer deltid enn kvinner på Sørlandet. Hvorfor er det fortsatt slik? Og hva gjør det med maktbalansen i hjemmet?
I 2018 gikk davaerende ordfører Harald Furre og davaerende sykehusdirektør Jan Roger Olsen ut med en storslått plan: Kommunen skulle bygge og finansiere et nytt akuttbygg på Eg til en prislapp på to milliarder kroner.
Allerede i 2010 ble et slikt samarbeid utredet.
Problemet er bare at staten ikke liker slike løsninger, selv om det er blitt gjort i enkelte tilfeller. Hovedregelen er at helseforetakene skal bygge og eie selv. Likevel godkjenner Stortinget byggingen i 2020.
FÅR IKKE BYGGE SÅ STORT
Så skjer det noe det kommende året.
Når det skal investeres i sykehusene er det blant annet to viktige ting som avgjør prosessen:
● Prioriteringsrekkefølgen skal sikre en lik fordeling i investeringer mellom sykehusene i regionen.
● En vurdering av sykehusenes økonomiske baerekraft. Det er sykehusene selv som må finansiere nybygg. Sørlandet sykehus må finansiere 30 prosent av byggekostnadene selv. De resterende 70 prosentene må lånes over statsbudsjettet. Sykehuset må vaere i stand til å betjene renter og avdrag gjennom driftsbudsjettet.
Ved investeringer over 500 millioner kroner må Helse Sør-øst godkjenne planene. I dialog med Sørlandet sykehus kommer to beskjeder:
● Et samarbeid med Kristiansand kommune er ikke hensiktsmessig, og vil komplisere byggeprosessen.
● Sørlandet sykehus har ikke økonomi til å sette i gang et prosjekt til to milliarder, delvis på grunn av byggingen av nytt psykiatribygg som er i gang. Sørlandet sykehus får en ramme på 1 milliard og blir bedt om å prioritere. Beskjeden kommer selv om Sørlandet sykehus har orientert om forholdene for kvinner og barn.
PRIORITERER AKUTTEN
Et rent akutt- og intensivbygg blir prioritert. Barn og kvinner måtte komme i et senere prosjekt. Dette ligger omtrent ti år frem i tid, gitt at sykehuset klarer å omstille seg økonomisk.
– Hvem gjorde prioriteringen? – Vi har prioritert akutt/intensiv og mener det var riktig, sier teknologidirektør, Per Torgersen.
– Hvorfor det?
– Begge byggene er i dårlig stand. Men i tillegg til svakheter med bygget, er det kapasitetsmangel på akutt/intensiv.
Dagens akuttmottak er over 30 år gammelt, og opprinnelig dimensjonert for 14.000 pasienter i året. I dag er det behov for en mer enn doblet kapasitet.
– Er det andre måter dere kan gjøre det på for å bygge så fort som dere vil?
– Nei. Dette er spillereglene fra Helse Sør-øst og departementet. Vi må betale renter og avdrag på lånet. Det har vi ikke penger til i dag, svarer Per Torgersen.
Både styret ved Sørlandet sykehus og styret i Helse Sør-øst har godkjent planen om et rent akuttog intensivbygg.
Da formannskapet i Kristiansand ble informert om planene fikk Nina Mevold spørsmål om Sørlandet er for lite ambisiøse overfor Helse Sør-øst. Da omtalte Mevold akuttbygget som et positivt gjennomslag:
– Dette er et handlingsrom. Vi skal få mest mulig ut av det handlingsrommet, sier hun i møtet.
– FORSTÅR SKUFFELSEN
Nina Mevold sier at det har vaert en god prosess rundt akuttbygget.
– Hva tenker du om at det ikke var rom for kvinne/barn i akuttbygget?
– Først og fremst må jeg si at jeg er fornøyd med at vi får bygge nytt akutt- og intensivbygg. For det andre mener jeg at vi har gode begrunnelser for å fremme kvinneklinikken og barne- og ungdomsavdelingen. Det vil vi jobbe videre med for full kraft. Vi har stor forståelse for fagmiljøets skuffelse, som ønsker bedre forhold for sine pasienter. Vi har samtidig rammer å forholde oss til, og forstår Helse Sør-østs overordnede prioriteringer og vurdering av den underliggende økonomien vår.
Videre sier Mevold at sykehusets pågående arbeid med omstilling i sykehusøkonomien er en forutsetning for å få gjennomslag for nytt bygg for kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling.
– Så vil vi gjøre det vi kan for å forbedre forholdene i eksisterende bygg.
– GOD DIALOG
– Hva slags gjennomslagskraft har Sørlandet i Helse Sør-øst?
– Vi ser at det er et etterslep og behov for areal mange steder i regionen. Vi er kjempefornøyde med at vi har fått et nytt stort psykisk helse-bygg, og at vi får bygge akutt- og intensivbygg. Vi har en god dialog med Helse-sør-øst om våre øvrige behov.
Faedrelandsvennen har vaert i kontakt med medievakta i Helse Sør-øst. Ledelsen ønsker ikke å kommentere prioriteringene, og viser til styrets vedtak.
Nina Mevold understreker at det har gjort inntrykk å lese erfaringene fødende og pårørende har hatt med Sørlandet sykehus:
– Agders befolkning skal vaere trygge på at vi gjør det vi kan for å forbedre fødetilbudet.