Gjenskaper bunad fra 1820
Jens Tønnesen (1799–1864) fra Søgne var ingen rikmann, men bunad, det hadde han. Denne 200 år gamle bunaden er nå hos Husfliden i Mandal, der den rekonstrueres. Ny pris: 120.000 kroner.
Husfliden i Mandal har tatt utfordringen med å rekonstruere en 200 år gammel bunad.
–Dette er så spennende. Det er en stor aere å ta del i dette, og få vaere med å bevare historien, sier kjole- og draktsyerske Lisa Blom.
Hun jobber på bunadsavdelingen til Norsk Flid Husfliden i Mandal, der hun syr, tilpasser, modellerer og driver med rekonstruksjon.
På loftet til Husfliden i Mandal skjuler det seg nemlig en skatt. En folkedrakt fra 1820 står der i all sin prakt, og studeres nøye av Lisa Blom.
Hun tar mål, og er i gang med å gjenskape bunaden, til nye kunder. Med støtte og veiledning fra Norsk institutt for Bunad og Folkedrakt, har hun fått opplaering i teknikker, fremgangsmåter, historie og mønsteravtegning.
Og nå rekonstruerer hun og kollegene en herredrakt fra Vest-agder, som skal bli til «Herredrakt for Vest-agder 1820– 1840 Rekonstruert». Den vil koste rundt 120.000 kroner i salg.
DIREKTE KOPI
– En rekonstruert drakt er en direkte kopi av en original folkedrakt. Her er det med andre ord ikke fantasi, design eller mote som bestemmer. Men heller et systematisk kartleggingsarbeid hvor en dypdykker ned i kilder, arkiver, museer, bildematerialer, tekster og originale klaer, sier Blom.
Det er altså bunaden til Jens fra Søgne som rekonstrueres. Husfliden i Mandal har sammen med Norsk Institutt for Folkedrakt og Bunad gjennomgått arkivet av registrerte herretøy fra Vest-agder.
– Dette er et stasplagg, som er så godt bevart, sier Inger-lise Brøto Torland.
Daglig leder ved Norsk Flid Husfliden i Mandal er stolt over at de har den 200 år gamle folkedrakten til Jens fra Søgne i sine lokaler. Hun forteller den spennende historien bak skatten:
– Alt startet på en gård i Øyslebø i forbindelse med brudestas vi skulle få låne i forbindelse med en fotografering. I denne kisten var det mange skatter, deriblant herreklaer. Vi hadde tidligere snakket om at vi ønsket å få frem en herredrakt, og aller helst fra tidlig 1810, samme tidsperiode som den rekonstruerte kvinnedrakten er i fra, sier Inger-lise Brøto Torland.
Eieren var velvillig og vi fikk låne det vi måtte ønske. Det var oppdagelsen av den nydelige blå korttrøya med brune bånd som ble starten på hele denne reisen. Det lå en bukse og en vest i samme kiste, men de var av nyere dato. Det var derfor vi landet på resten av draktdelene fra Søgne. Dette var starten på revitalisering av den nye herredrakten fra 1820–1840, og som nå Lisa Blom har rekonstruert, forteller Torland.
– Vi er glad for at vi har økonomisk mulighet og ressurser til å holde på med draktutvikling, og dette er et arbeid vi har hatt fokus på i mange år, parallelt med den daglige produksjonen av den eksisterende Vest-agder-bunaden til dame og herre, sier hun.
RIKE TRADISJONER
Et av formålene til Norsk Flid Husfliden, er å fremme engasjement om
kring Vest-agder-bunaden gjennom forskning, utvikling og formidling. Det er opp gjennom årene blitt mange enkeltdeler. Det vil si supplering til eksisterende bunad som nye forklaer, sjal, vestestoff, hodeplagg, stripestakker og draktsølv til en komplett kvinnedrakt.
Nå i disse dager naermer de seg ferdigstilling av rekonstruerte mannsklaer fra Vest-agder. Der er bunaden til Jens Tønnesen svaert viktig.
– Vårt draktområde har rike tekstile tradisjoner å hente impulser fra. Mye er bevart fra vårt distrikt, både i privat og museale samlinger. Vest-agder Husflid har også etter hvert en fin samling med bevarte eldre draktdeler. Disse er kjøpt inn fra auksjon og private. Vi ser på dette som et viktig arbeid, det å få frem mange av skattene som de bevarte draktene og draktdelene er. Vi har et ansvar med å formidle den kulturelle draktskikken fra vårt område til befolkingen. Et svaert spennende arbeid, mener Inger-lise Brøto Torland.
MOTERIKTIGE MENN
Funnene av gamle drakter fra 1800-tallet viser at mannen var mer motepreget enn kvinnen. Et typisk eksempel er den rekonstruerte 1810-drakten. Den har et moderne nitt med Empire-liv, men vevestoffet er i en gammeldags 1700-talls silke. Mannen har det mest moderne: vest i trykt bomull.
Starten på 1800-tallet er den store seilskutetiden, og den internasjonale handelen vokste voldsomt. Kleven, som da var havna i Mandal, var en av de første havnene som møtte skipene etter den lange overfarten på vei mellom Nordsjøen og Østersjøen.
Etter å ha kjempet mot bølgene, hadde mange behov for å reparere skuta. Andre søkte nødhavn eller bunkret proviant, drikkevann, tau og tobakk.
Skipene kunne ligge i uker og måneder, og man kan se en klar sammenheng mellom moteidealene i Europa og klaerne som er funnet i Agder. Det gir et større bilde når klaerne skal rekonstrueres.
På den originale drakten til Jens Tønnesen er det brukt stoffer som engelsk klede, mollskin, trykt bomull, bomullsbånd og lin. På drakten som rekonstrueres nå, brukes det engelsk klede, klede fra Norge, mollskin fra Sverige, trykt bomull fra India, bomullsbånd fra England og lin fra Norge.
DRØMMEJOBB
Kjole- og draktsyerske Lisa Blom er takknemlig for alle som har sett verdien i å ta vare på gamle drakter.
– Denne jobben kan vi gjøre på grunn av ildsjeler som har registrert og bevart originale plagg, fra gamle kister på loft, til små biter som er brukt som isolasjon i veggene på hus. Det er viktig at vi løfter frem historien og gjør denne dokumenteringen for bevaring i fremtiden. Dessuten bygger vi videre på en norsk stolthet om å baere nasjonaldrakten vår og fortelle dens historie. Vi tar vare på teknikker, som ellers ville blitt glemt, forteller hun, og legger til:
– Jeg er så takknemlig for at jeg har fått aeren av å rekonstruere de nye mannsklaerne for Vest-agder. Dette er rett og slett min drømmejobb. Det krever en del underveis, men jeg har laert så mye nytt, og jeg elsker å «nerde» om sømteknikk og historie, sier Lisa Blom.