Fellesskap skaper laeringslyst
Ved inngangen til Høyres landsmøte lanserer Høyre et forslag om å skille elever i ulike klasserom ut fra faglig nivå.
● Med det demonstrerer regjeringspartiet de store skillelinjene i norsk skolepolitikk hvor det står mellom regjeringens individskole og Arbeiderpartiets fellesskole. Utdanningsforbundet har allerede kommentert Høyres forslag ved å påpeke at det ikke finnes forskning som viser at inndeling av elever etter faglig nivå gir større faglig utbytte.
Arbeiderpartiet vil heller rette fokuset mot å sikre flere kvalifiserte laerere i klasserommet. Det burde vaere en selvfølge at alle barn møtes av kvalifiserte laerere når de begynner på skole, men slik er det ikke i dag. Det er et stort svik mot barna våre at Høyre har sett seg blinde på feilene i egen skolepolitikk, og fortsetter med ideologiske skylapper i skolepolitikken. Laerermangelen i skolen er økende, og de rødgrønne partiene mener det er viktigere at alle elever får laerere som er kvalifiserte og har tid til dem, enn å gjøre tiltak som å «avskilte» erfarne laerere, innføre «laererspesialistordninger», stille stadig snevrere krav for hvem som kan bli laerere, eller altså foreslå nivåinndeling av elever.
En av de mest anerkjente skoleforskerne i Norge, Tomas Nordahl, har påpekt at det er ikke organiseringen i seg selv som er det største problemet, men det som skjer når man organiserer elever i ulike grupper med lave, middels og høye forutsetninger for laering.
Nordahl mener elevgruppene med lave forutsetninger har en tendens til å få de minst dyktige laererne. De flinkeste laererne motiveres kanskje av å undervise de flinkeste elevene, og lederne synes kanskje at det er viktigst, sier Nordahl. Å sørge for at spesialundervisning i grunnskolen utføres av kvalifiserte laerere er derfor mye viktigere enn nivådeling i den ordinaere undervisningen.
Arbeiderpartiet satser på fellesskolen. I fellesskolen møtes barn og unge med ulik bakgrunn, fra ulike samfunnslag. Der laerer de hverandre å kjenne og laerer av hverandre. Dette gjør også sitt til at alle har interesse av å styrke kvaliteten på fellesskolen. Slik at alle barn sikres lik rett til best mulig utdanning.
Stortingsmeldingen «på rett vei» viser til at skoler med et godt laeringsmiljø også har gode laeringsresultater. Laeringsmiljøet avhenger ikke bare av hvordan laererne fungerer i forholdet til hver elev, men også av det sosiale samspillet mellom elevene. I et godt laeringsmiljø bidrar og støtter elevene hverandres arbeid og laering. Det er derfor vesentlig at skolen bruker opplaeringen som arena for utvikling av sosiale ferdigheter, både fordi det har verdi i seg selv, og fordi det gir bedre laering for alle. Når vi vet dette er ikke svaret å dele opp klassen, men styrke fellesskapet i klassen enda mer.