Debatten i Kristiansand er forsøplet
«Det er på tide å begynne med kildesortering,» mener sjefredaktør Eivind Ljøstad i Faedrelandsvennen. Kildesortering kan vaere nyttig, men da må man ta for seg hele naeringskjeden, og ikke minst kilden til forsøpling!
● Sjefredaktøren har følgende dunker og løsninger:
Grå dunk for restavfall. Her kaster vi alt det uakseptable. Alle personangrepene, alle usaklighetene og alle konspirasjonsteoriene.
Grønn dunk for ytringsfrihet. Her legger vi det vi ikke liker, men som vi faktisk må tåle at andre sier eller skriver.
Brun dunk for fornybart. Her putter vi det som kan spire til noe nytt og bedre.
Rød dunk for historien. Her legger vi fakta. Det vi kan vaere enige om at har skjedd. Her legger vi det som er viktig å ikke glemme, så vi kan laere av det.
Men sjefsredaktøren har glemt en dunk – dunken for giftig og farlig avfall. Når giftig og farlig avfall kommer inn i samfunnets kretsløp, blir kildesortering bortkastet og følgen er at alt må i dunken for spesialavfall. Det er kostbart for samfunnet!
Grå dunk: Hvorfor nevner bare sjefredaktøren Sørlandsnyhetene, Nils Nilsen og Demokratene her? Er det fordi de er åpne om det de skriver? Hva med kommunalt ansatte og gruppeledere? Er det fordi de er så «raffinerte» i sine utsagn at det blir lattermildt og innafor? På tvers av kommunens etiske retningslinjer har vi sett eksempler på at ansatte på sosiale medier har fordelt emoijs på syrlige og hatefulle innlegg. Vi har sett eksempler i Faedrelandsvennen på at «våre fakta er bedre enn deres fakta», men «er det noe å mase om» mente journalisten i en av de store sakene som har preget debatten i byen. I flere alvorlige saker har Faedrelandsvennen vaert godt informert, men ikke skrevet en bokstav. Hvorfor ikke? Kan det vaere fordi det er feil folk/ side som blir rammet?
Dyppet i et bad av arsen forgiftes motpartens meninger med økonomiske følger for borgerne og bykassa. Ref. Silo. Gartnerløkka, havneflytting og bompenger. Da kan fort fakta bli opplest som fake news, konspirasjonsteorier, hets, hevn og havne i grå dunk av «de som mener de har rett».
Grønn dunk for ytringsfrihet, sier sjefredaktøren. Amatørenes motangrep går under hets og sjikane, mens byens «beste borgere» strør om seg med emojis og nedlatende karakteristikkers av de omtalte for å applaudere «det som er riktig». Opponentenes meninger blir fremstilt som uhørt, fake new, trakassering og farlig som novitsjok. Ubønnhørlig med sinte emojis i sosiale medier sendes slike upassende meninger til den grå dunken.